Vi trenger en offentlig skole ved pendlerknutepunktet i gamle Fusa kommune

Dessverre er det nok lettere å argumentere mot nedleggelser med tall og fakta enn med myke verdier som levende bygder, nærmiljø og bevaring av det gode liv i bygda.

FAU ved Fusa skule stiller seg bak alle de gode argumenter mot nedlegging av skoler som ble listet opp etter folkemøtet på Ådlandsfjorden barneskule i Holmefjord. Disse gjelder også Fusa skule.

Skolene er en viktig del av identiteten i bygdene, et samlingspunkt for lokalsamfunnet og gir en nærhet som skaper trygghet for barna og oppmuntrer til fysisk aktivitet ved at de kan sykle/gå til skolen.

Det er ikke nok å se på utgiftsposter og innsparingspotensial i rapportform når man skal vurdere skolestrukturen i kommunen. Disse tallene alene gir ikke et fullverdig bilde av den faktiske konsekvensen av å legge ned skoler.

Hvis vi tar et tilbakeblikk, har skolestruktur i gamle Fusa kommune vært tema flere ganger opp gjennom årene, men fordi man ikke har kommet i mål med dette, sitter vi nå igjen med en blanding av små offentlige skoler og små privatskoler, og planen om en felles skole for alle bygdene på Fusahalvøya er lagt død for lenge siden.

Konsekvensene av dette treffer oss nå ved at nedleggingsspøkelset truer Fusa skule, den siste offentlige skolen på Fusahalvøya.

Da er spørsmålet; trenger man egentlig en skole fire minutt fra kommunens største arbeidsplass og pendlerknutepunktet på Venjaneset? Hvilken kostnad og konsekvenser har det for lokalsamfunnet på denne siden av fjorden om skolen forsvinner, og hvordan blir framtidsutsiktene med tanke på vekst og tilflytting?

Dessverre er det nok lettere å argumentere mot nedleggelser med tall og fakta enn med myke verdier som levende bygder, nærmiljø og bevaring av det gode liv i bygda.

Selv om de myke verdiene er gode argument, vil vi også vise til SSB sin statistikk på pendlerstrømmer for siste året Fusa var egen kommune i 2019.

Tallene er for antall sysselsatte i kommunen, og i hvilken kommune de jobber i. Den gir altså et bilde på pendlerstrømmen ut av kommunen. Tallene for 2019 sier følgende:

Antall sysselsatte i Fusa: 1.940

Arbeidssted (kommune) for sysselsatte:

Fusa: 1.329

Bergen: 236

Os: 76

Kvam: 49

Kvinnherad: 44

I tillegg pendlet totalt 68 ut til andre kommuner enn disse over.

Dette sier oss at for 2019 var det 312 av 1.940 sysselsatte i Fusa, altså hele 23,5%, som pendlet til Os og Bergen. Det er ikke urimelig å anta at en stor andel av dette er pendlerreiser via Venjaneset. Det er heller ikke urimelig å anta at det kan være enda flere som pendler denne veien nå enn det var i 2019, blant annet fordi tyngdepunktet for kommuneadministrasjon og tjenester nå ligger på Osøyro og ikke i Eikelandsosen.

Det er hevet over enhver tvil at Venjaneset er et pendlerknutepunkt i gamle Fusa kommune. Så hvilken konsekvens har det for pendleren om skolen legges ned?

La oss ta et eksempel med en familie som bor i for eksempel Eikhovda på Fusa, har barn på småtrinnet som går på SFO og begge pendler over til Os/Bergen.

Dagens situasjon: Levere på Fusa skule (SFO) og ta fergen til jobb:

• Reisetid Eikhovda til skole: 3 minutt

• Slippe av på SFO: 5 minutt

• Reisetid SFO/Fusa skule til Venjaneset: 4 minutt

• Buffertid for å være sikker på å ikke miste fergen: 3 minutt

• Total tid fra reise hjemmefra til Venjaneset, inkludert levering SFO: 15 minutt

Potensiell framtidig situasjon: Levere på Eikelandsosen skule (SFO) og ta fergen til jobb:

• Reisetid Eikhovda til skole: 18 minutt

• Slippe av på SFO: 5 minutt

• Reisetid SFO/Eikelandsosen skule tilbake til Venjaneset: 19 minutt

• Buffertid for å være sikker på å ikke miste fergen (i tilfelle man treffer traktor/ saktekjørende kjøretøy, får problemer ved levering eller det er vanskelig kjøreforhold): 5-10 minutter

• Total tid reise hjemmefra til Venjaneset: 47 til 52 minutt

Den sistnevnte reise skal gjentas på ettermiddagen ved henting på SFO, og kommer i tillegg til tiden det tar å komme seg fra Venjaneset og til det fysiske arbeidsstedet.

Avhengig av hvor man jobber, kan man legge på 20 til 50 minutter (Os/Bergen) på toppen av dette igjen. Det vil selvsagt også være en kraftig økning i reise/leveringstid for de som bor på Fusa og jobber lokalt på Framo eller andre arbeidsplasser på Fusahalvøya.

Med tanke på at familier ofte har flere barn i forskjellig alder, vil levering på SFO være noe man gjør i mange år og ikke bare være en utfordring i 2-3 år.

Det vil ikke være enkelt å overbevise folk med jobber utenfor Fusa om å flytte til Fusa med de reisetidene nevnt over, til en hverdag hvor skole/SFO ligger 15 km i motsatt retning av fergekaien. Vi snakker altså om den 12 minutters fergeturen som gir oss som bor på Fusa tilgang på et mye større arbeidsmarked enn det man finner på Fusasiden av fjorden.

Det er ikke engang lett å argumentere for at folk skal bli boende her, om dette blir situasjonen.

Bjørnafjorden trenger folk med god utdanning og relevant kompetanse, og det finnes mange utflyttede fusinger som ønsker seg hjem igjen.

FAU ved Fusa skule kjenner til minst én familie som har vurdert i lengre tid å flytte hjem til Fusa, men som nå er avventende på grunn av mulig nedlegging av skolen - nettopp fordi en nedlegging vil gjøre det vanskelig å beholde jobbene de har i Bergen og pendle fra Fusa.

Siden tilhørigheten er til Fusa, er det ikke aktuelt for dem å flytte til Os-siden av kommunen. Da blir de heller boende i Bergen.

Nye innbyggere vil gi kommunen sårt tiltrengte skatteinntekter, så det å legge til rette for at innbyggere kan bo i hele Bjørnafjorden og jobbe utenfor kommunen, bør være en prioritet.

Med det nye rutetilbudet til Skyss og ny E39 er det til og med mulig å pendle kollektivt fra Fusa til Bergen.

I tillegg til konsekvensene en nedlegging vil gi for oss på Fusa i økt reisetid, vil en nedlegging også gå direkte mot kommunens egen strategi som sier at fortetting bør skje i nærheten av etablerte tettsteder hvor det allerede finnes eksisterende infrastruktur.

Dette gjelder ikke bare kommune-/kommunedelsenterne i Osøyro og Eikelandsosen, men også for andre tettsteder og bygder i kommunen.

FAU ønsker å vise til det Bjørnafjorden kommune selv skriver i “Samfunnsdelen av kommuneplan for Bjørnafjorden kommune 2023-2026”, under punkt 2 “Arealmål og arealstrategier - Tettstader og bygder (mål 2)”: “Vi skal ha livskraftige og berekraftige tettstader og bygder med sentrale fellesskapsfunksjonar og møteplassar”.

Og videre ønsker vi spesielt å trekke frem to av strategiene som er nevnt for å oppnå dette:

a: “Vi legg til rette for at det skal vera mogleg å byggja bustadar, i ulikt omfang, i tettstadar og bygder i heile kommunen. Ev. nye byggefelt skal plasserast nær (i gang-/sykkelavstand til) fellesfunksjonar som skule, barnehage, lokalbutikk, fritidstilbod og kollektivpunkt.”

c: “Vi prioriterer fortetting der det allereie er fellesfunksjonar og infrastruktur (prinsippet om utbygging innanfrå og ut)”.

Fusa er det tettstedet i gamle Fusa kommune som ligger nærmest Osøyro og her finnes allerede etablert infrastruktur. Vi har flere etablerte boligområder (Opsalmarka, Eikhovda, Prestegardsmarka), ledige tomter, lokalbutikk (Fusatun), idrettsanlegg, næring (Framo), svømmehall/treningssenter (Framo aktiv), barnehage, skole, gangveier og friluftsområder.

Fusa er en fortettingskandidat som bør videreutvikles, i stedet for å vingeklippes.

En nedlegging av skolen vil også gi direkte konsekvens for møteplassen i bygda, Fusa sammfunnshus, som i dag har leieinntekter for skolens bruk av gymsal/klasserom. Vil en dramatisk reduksjon av inntektene også kunne påvirke samfunnshusets eksistens?

Potensiale for vekst på Fusahalvøya er stor fordi det til tross for fergeturen, ligger sentralt i avstand til arbeidsmarkedet i Os og Bergen, og med ny E39 er veien fra bygda til byen blitt enda kortere enn før - den har rett og slett gitt en helt ny hverdag for mange pendlere.

Fusahalvøya har med ny E39 et enda større potensial for tilflytting og kan tiltrekke seg folk som opprinnelig har tenkt at det er for kronglete med fergen og reisetiden.

Så hva gjør man for å skape vekst og få tilflytting (eller hjemflytting)?

Det er vanskelig å skape nye arbeidsplasser, så det mest opplagte er tilgang til boliger, barnehage og skole nær fergeleiet slik at folk kan flytte og beholde jobben de allerede har.

Man trenger ikke være mer kreativ enn dette for å lokke til seg folk på jakt etter det gode liv. For det gode livet, det har vi mye av på Fusa - vi har sjø og natur, mye plass og oversiktlige og trygge rammer for barna. Og enn så lenge har vi også potensiale for vekst.

FAU

Fusa skule