Vi trenger stabile, lave kraftpriser
Kjernekraft seiler opp som en miljøvennlig og trygg energikilde i tillegg til de fornybare som er vannkraft, solkraft og vindkraft, i henhold til rapporter fra FN.
Skal vi på lang sikt få kontroll over strømregningene våre, må vi handle nå. Tiden fra 1959 og frem til i dag har vært benyttet til forskning på kjernekraft i Norge.
Med fire forskningsreaktorer er det kanskje på tide at vi tar ett skritt videre slik at barnefamilier, pensjonister og ikke minst vårt næringsliv får stabile kraftpriser.
Artikkelen held fram under annonsen.
Under regjeringen til Einar Gerhardsen II (også kjent som landsfaderen, Ap, 1945-1951) ble det over forsvarsbudsjettet satt av fem millioner kroner til oppstart av forskning på kjernekraft til fredelige formål som strøm med mer. Og det første kjernekraftanlegget var satt i drift kun fire år etter at beslutningen var fattet.
I perioden 1947-1951 fikk forskningen på kjernekraft mer midler enn all annen forskning innen naturvitenskap til sammen i Norge. Det var ikke tvil om hvor Norge ville. Vi var det 6. landet i verden som bygde kjernekraftverk. Vi ville være lengst fremme.
Vi har i det siste vært vitne til en smertefull prisstigning på strømutgiftene våre. Vi kan ikke akseptere å ha slike høye jo-jo priser på strømregningene våre. Noe må gjøres.
På kort sikt satses det for fullt på havvind, men vi må også tenke langsiktig. Da tror jeg kjernekraft vil være løsningen sammen med vannkraft, solkraft og vindkraft.
Jeg må erkjenne at jeg personlig ikke har sansen for å bygge ned fjellene, eller havet med vindmøller som tar svært store areal, og kun gir strøm når det blåser.
Kjernekraft har vist seg å ikke være så farlig som vi opp igjennom tidene har blitt fortalt. Ja, noen ulykker har det vært, og ja, det er farlig, men med dagens høye fokus på helse, miljø og sikkerhet, mener jeg at tiden er moden for å våge å tenke på kjernekraft som energikilde her i landet.
Skal vi nå klimamålene, må vi handle. Om vi ikke rekker målene i Paris-avtalen med kutt innen 2030, kan vi allikevel se lengre frem. Skal vi på sikt avslutte olje- og gass-epoken, må vi ha på plass en alternativ og trygg energikilde i god tid.
La oss vurdere å bygge små modulære reaktorer (SMR-reaktorer) som nylig er utviklet og relativt raskt kan settes i drift.
Artikkelen held fram under annonsen.
Næringslivet trenger stadig mer kraft, og Statnett har ikke strøm tilgjengelig, og gir stadig avslag på søknader. Vi skal i fremtiden legge om havbruksnæringen til landbaserte anlegg, vi skal ha batterifabrikker. Dette er to viktige satsingsområder for Bjørnafjorden i nær fremtid.
Uten kraft - ingen utvikling av miljøvennlig næring med mange gode arbeidsplasser.
Vi ønsker lave stabile strømpriser til våre barnefamilier, pensjonister og vårt næringsliv.
Roger Hoel
Kommunestyremedlem
Bjørnafjorden Høgre
