Frank Vasby Bruarøy forlét reklamebransjen til fordel for kjøkenet. Sjølv om det har vore hektisk og tøft, angrar han ikkje på avgjerda. Her saman med Reidun Vasby og Firas Abdeen.
Frank Vasby Bruarøy forlét reklamebransjen til fordel for kjøkenet. Sjølv om det har vore hektisk og tøft, angrar han ikkje på avgjerda. Her saman med Reidun Vasby og Firas Abdeen.

Frå hobbykokk til chef

Det byrja med ein torskerett han lærte frå bestemor si. I dag har Frank Vasby Bruarøy gjort den kulinariske hobbyen til levebrød.

For snart to år sidan overtok Bruarøy, og mor hans Reidun Vasby, drifta av Kafé Engeline på Osøyro. Sidan den gong har det skjedd mykje, både med utvalet på menyen og med opningstidene.

- Då vi overtok var Engeline ein innarbeidd lunsjrestaurant. Vi starta med å spela vidare på det konseptet, og med å perfeksjonera lunsjmenyen. Deretter forlengja vi opningstidene, og satsa på alt frå kvardagsmiddagar til gourmetmat, fortel Bruarøy.

Artikkelen held fram under annonsen.

Havnechefens restaurant har fire personar i arbeid til dagleg. I tillegg er det fleire ekstrahjelper som bidreg i helgane og på kveldstid.

- Nokre trur at vi serverer berre sjømat og små gourmetrettar, men slik er det ikkje. Vi satsar på eit variert kjøken med god, heimelaga mat. Innimellom inviterer vi også til temakveldar med til dømes tapas, øl- eller vinsmaking, fortel kokken.

Frå reklame til mat

Bruarøy har ti år bak seg i reklamebransjen, men har alltid vore glad i å laga mat.

- Målet vårt er at kafeen/restauranten skal vera ein stad der osingane stikk innom. Ein treng ikkje å ha noko å feira for å ta turen, understrekar Reidun Vasby.
- Målet vårt er at kafeen/restauranten skal vera ein stad der osingane stikk innom. Ein treng ikkje å ha noko å feira for å ta turen, understrekar Reidun Vasby.

- Eg pleidde å øva meg i helgane på gøy, seier kokken, som er oppvaksen i Øyane, og som har vore van med å ha gode råvarer rundt seg på alle kantar.

Den første retten han perfeksjonerte var ein torskerett han hadde lært å laga av bestemora si. Deretter gjekk det berre ein veg, og i 2012 stakk Bruarøy av med tittelen Årets Salmachef i ein nasjonal konkurranse for amatørkokkar.

Same år starta han kokkekarrieren på Engeline. Saman med Lukasz Brekke testa han grensene for kva som går an å servera med konseptet "Det naturlege kjøken".

- Eg gjekk rett på ekstremmat før eg i det heile teke kunne laga ei jamning, seier han og ler.

- I dag har eg ei heilt anna breidde på det arbeidet eg gjer. Eg har soge til meg kunnskap frå dei eg har arbeidd saman med både på Ole B og på Engeline.

Artikkelen held fram under annonsen.

I 2013 stod Bruarøy ved eit vegskilje. Han var i forhandlingar om å kjøpa eit trykkeri i Bergen. Alternativet var å halda fram med kokkeleringa.

- Det var det som var draumen. Eg hadde ikkje lyst til å enda livet mitt bak ein printar, seier han i dag.

Sjølv om det har vore hektiske og tøffe år, er Bruarøy glad for at han valte kjøkenet.

- Å hiva seg rundt i ein ny bransje er ikkje berre enkelt. Det er noko heilt anna å driva ein restaurant enn å laga mat for vener i helgane. Det var eit impulsivt val med stor risiko involvert, men eg har lært utruleg mykje. Eg angrar ikkje, seier han.

Nytt selskapslokale

Maten han og mora serverer er 100 prosent heimelaga.

- Vi lagar alt frå botnen av, alt frå brød til pålegg, seier Reidun Vasby, som har vore på pletten sidan klokka åtte i dag morges for å laga mellom anna solskinnsbollar med vaniljekrem.

I tida som kjem ser Havnechefens restaurant føre seg å utvida repertoaret ytterlegare. Planen er å laga ein liten delikatessekrok der kundane kan få høve til å plukka med seg litt av det som restauranten nyttar av varer.

- Vi har ikkje bestemt utvalet enno, men vi har mange kundar som har etterspurt brødet og aiolien vår. I tillegg tek vi truleg inn varer frå andre leverandørar, fortel Vasby.

Artikkelen held fram under annonsen.

Eit selskapslokale på andre sida av elva kan også verta ein realitet. Prosjekt Vest AS, der styreleiar hjå Havnechefen, Svein Atle Garvik og Vasby sjølv er involvert, arbeider med å få godkjent eit bygg like ved Osbrua.

- Bygget var opphavleg del av «Vindu mot fjorden»-prosjektet, men det vart for dyrt å byggja. No har ein arkitekt endra litt på teikningane, og bygget må godkjennast på ny, seier Bruarøy og legg til:

- Planen er å leiga lokale der. På den måten får vi plass til fleire gjester og større selskap, og kundane våre får høve til å sitja i sola til ho går ned. Selskapslokalet vert eit supplement til dagens restaurant, seier Bruarøy.

Tolmod er nøkkelen

I motsetnad til mange andre stader på Osøyro, har Kafé Engeline ingen frityrsteikar. Det er eit heilt bevisst val frå Bruarøy, som ønskjer å servera god og sunn mat i kafeen/restauranten.

- Det kjennes betre å servera folk sunn mat, seier han.

Sjølv lagar han mykje veganmat heime, og kjem truleg til å satsa på nokre rettar i denne sjangeren også i tida som kjem.

- Folk vert ofte overraska over kor godt maten smakar sjølv om det ikkje er kjøt eller fisk i rettane. Det er jo tilbehøret som set smak på ein rett. Linser inneheld dessutan meir protein enn kjøt og fisk, seier han.

Dei tilsette hjå Havnechefen er for tida travelt opptekne med julebordsesongen. Men inni mellom alt pinnekjøtet, kålrotstappa og ribba, set dei òg av tid til andre smakar. Fredag 11. desember vert det til dømes gjensyn med Lukasz Brekke og "Det naturlege kjøken".

Artikkelen held fram under annonsen.

- Lukasz er ein tryllekunstnar på kjøkenet. I byrjinga av november hadde vi ein reunion med han i restauranten. Arrangementet var så populært at vi har bestemt oss for å gjera det igjen, fortel Vasby.

Etter snart to år på Osøyro, trur Vasby det er i ferd med å løsna for verksemda til ho og sonen.

- Det har gått jamnt og trutt sidan starten. Osingane har vortne flinkare og flinkare til å nytta staden. Eg er van med å driva for meg sjølv og eg er van med å jobba mykje. Det viktigaste eg har lært er at ein er nøydd til å vera tolmodig, seier Vasby og legg til:

- Nokre helgar har vi ikkje plass til alle kundane våre. Andre helger er det nesten tomt. Uansett kva ein driv med, tek det tid å byggja opp ei verksemd. Folk kjem ikkje løpande berre fordi nokon startar ein ny kafé i bygda. Det er ein tøff bransje. Difor er det viktig å vera tolmodig, vera trufast mot produktet, og gje folk høve til å få augene opp for det ein driv med.