– Det er ein del misforståingar ute og går når det kjem til kok-kjøl-metoden. Metoden vert ofte nedsnakka, seier Arild Tveit.
– Det er ein del misforståingar ute og går når det kjem til kok-kjøl-metoden. Metoden vert ofte nedsnakka, seier Arild Tveit.

Kjøkensjefen på FBBS: - Berre små justeringar skal til for å kunna koka mat til alle på Luranetunet også

– Eg forstår ikkje kva ein skal med to produksjonskjøken i ein kommune med under 30.000 innbyggjarar, seier kjøkensjef ved Fusa bu- og behandlingssenter, Arild Tveit.

Fredag ettermiddag tok kjøkensjefen mot ein delegasjon frå Senterpartiet på kjøkenet sitt på sjukeheimen. Då stortingsrepresentant Kjersti Toppe og den lokale Sp-trioen, Mikal Leigland, Herborg Nordtveit og Helge Andersen, stakk innom, var kokken allereie ferdig med middagane for heile neste veke.

– Det er ein del misforståingar ute og går når det kjem til kok-kjøl-metoden. Metoden vert ofte nedsnakka, seier Tveit, og vedgår at han sjølv var blant skeptikarane då FBBS gjekk frå tradisjonell matlaging til kok-kjøl for 12 år sidan.

Artikkelen held fram under annonsen.

– Metoden gjev ein enorm fleksibilitet. I dag ville eg ikkje ha gått tilbake, seier han i det han viser fram dei store kjølekara til politikarane.

– Maten vert laga på akkurat same vis som før. Hemmelegheita er å kjøla han ned så fort som mogleg, påpeikar Tveit.

Eigne folk til å førebu måltida

Den røynde kokken lagar allereie mat til heimebuande i Os og Fusa. På Luranetunet får bebuarane mat frå Bergen, enn så lenge. Med enkle grep kunne Tveit laga mat til dei også.

Kjersti Toppe (Sp) fortel at tilbakemeldingane frå mellom andre Sjukeleiarforbundet, etter at ein gjekk over til kok-kjøl, er at sjukepleiarane brukar meir tid på matlaging enn tidlegare.
Kjersti Toppe (Sp) fortel at tilbakemeldingane frå mellom andre Sjukeleiarforbundet, etter at ein gjekk over til kok-kjøl, er at sjukepleiarane brukar meir tid på matlaging enn tidlegare.

– Med litt større kapasitet og litt større lager, er vi der. På Luranetunet er det kring 170 bebuarar. Eg kunne ha laga mat til 100 av dei i morgon, seier han.

Frå kjøkenet går turen vidare til eitt av møteromma på sjukeheimen. Med seg har Tveit eitt brett med fleskepannekakar, sjølvsagt laga ved hjelp av kok-kjøl-metoden.

Mange er uroa for matlukt. Det vil seia mangel på matlukt. Tveit kan beroliga gjestene med at det er mykje matlukt i gangane på FBBS. Når maten vert varma opp igjen på dei såkalla postkjøkena, spreier matlukta seg.

Det Tveit derimot saknar på postkjøkena, er dedikerte tilsette med kompetanse på matlaging som kan førebu måltida. Tilsette som kan gje middagen den siste ”finishen” han av og til treng.

– Slik stoda er i dag, er det veldig mange ulike personar som får i oppgåve å varma opp maten. Eg seier ikkje at det ikkje fungerer, men det hadde kanskje vore betre om nokon hadde ansvaret. Dei som skal gjera det bør i alle fall få god opplæring, meiner Tveit.

Artikkelen held fram under annonsen.

Einingsleiar for pleie og omsorg, Gro Elisabeth Almås, er samd i at ein bør ha eigne folk som tek seg av matlaginga.

– Sjukepleiarane og hjelpepleiarane har mykje anna dei skal halda seg oppdaterte på. Det er noko med å bruka kompetansen til dei tilsette rett, seier ho.

Nok folk til å hjelpa

Toppe fortel også at tilbakemeldingane frå mellom andre Sjukeleiarforbundet, etter at ein gjekk over til kok-kjøl, er at sjukepleiarane brukar meir tid på matlaging enn tidlegare.

– Det er ein del frustrasjon ute å går. Sjukepleiarane spring mykje frå før, påpeikar stortingsrepresentanten.

Toppe peikar på at mange snakkar nedsettande om maten dei eldre får servert. Ho meiner ei minst like stor utfordring som maten i seg sjølv, er det faktum at dei som et maten, brukar lang tid på å få han i seg.

– Vi må ha nok folk til å hjelpa. Underernæring i eldreomsorga er ei utfordring som må takast på alvor, seier ho.

– Må byggja vidare på det som fungerer

I Os har politikarane gjort vedtak om at kjøken på Luranetunet skal utgreiast. Kva type kjøken det er snakk om, veit ein ikkje enno.

– Vi har kompetansen det er trong for Eikelandsosen. Kvifor ikkje vidareutvikla det? Kvifor skal ein starta på ”scratch” i Os, og investera i eit heilt nytt kjøken, spør Tveit.

Artikkelen held fram under annonsen.

Kjøkensjefen får støtte frå Sp-trioen frå Fusa.

– Det som fungerer må ein alltid byggja vidare på. Ein treng ikkje å snu alt på hovudet, påpeikar Leigland.

Det er fleire rundt bordet som meiner at ei nyinvestering på Os vil vera ”smør på flesk”. Kjøkensjefen sjølv viser til suksessen med leveringar til heimebuande i Os. Då samarbeidet starta for halvtanna år sidan, var ikkje lista over folk som skulle få tilkøyrt mat spesielt lang. I dag er historia ei heilt anna.

– Vi får gode tilbakemeldingar på maten vi lagar. Det er faktisk ganske kry over. Å laga god mat i vakuumpakka beger, kan vera utfordrande, seier kjøkensjefen i det gjengen rundt bordet forsyner seg med nok ein runde med fleskepannekakar. Med valflesk.

camilla@osogfusa.no