Mikal var en bauta, ikke bare i Strandvik, men i hele kommunen
Når hverdagen igjen kommer til Strandvik, vil vi merke at Mikal ikke lenger er blant oss.
Da Mikal ble syk, var det vel ingen som trodde at dette var så alvorlig at bare 3-4 måneder etter så skulle han være borte.
Bare noen dager etter at han hadde fått beskjed om at han hadde kreft, traff jeg han på ferga, men som han sa: «Jeg skal nok stå over dette òg».
Artikkelen held fram under annonsen.
Han var veldig opptatt av de ukrainske flyktningene, og han sa at for han så var alle menneskeliv like mye verdt.
Om han sa det fordi han viste noe om sin egen sykdom, det vet jeg ikke, men han var takknemlig for at jeg hadde tatt meg av de ukrainske flyktningene som jeg har. Han hadde også leid ut til flyktninger fra Ukraina og han var veldig glad for å kunne bistå på den måten han gjorde.
Mikal var en bauta, ikke bare i Strandvik, men i hele kommunen. Som varaordfører gjorde han en god jobb, slik jeg oppfattet det. De kommunestyremøtene han ledet, var veldig effektive, har jeg hørt.
Å bli profet i egen bygd, er det ikke så mange som klarer, men Mikal oppnådde det. Uten Mikal hadde vel ikke Strandvik hatt verken butikk eller skole. Og han brente for det idrettslaget gjorde. Når hverdagen igjen kommer til Strandvik, vil vi merke at Mikal ikke lenger er blant oss.
Til slutt vil jeg lyse fred over hans minne med et lite dikt, et dikt jeg skrev til en annen begravelse for mange år siden. Men jeg tenkte at det kunne passe til Mikal òg.
«Se der flyver en ørn, en måke og en kråke.
Et lite barn kom til verden, adoptert hit for en liten stund.
En bauta du ble, men du så det ikke selv.
Artikkelen held fram under annonsen.
Se der flyr en ørn, en måke, en kråke - og en liten spurv.
Der fløy du din vei, og her står vi igjen med en tåre i øyet i savnet etter deg».
Hvil i fred.
Bjarne Rosenkrone
