En bærekraftig petroleumsnæring?
Ifølge Terje Søviknes har Norge gått foran for å utvikle fangst og lagring av CO2. Mener han det er mer realistisk å redusere klimautslippene ved slike løsninger, enn ved utvikling av fornybar energ, spør Harald Semdal.
LESARBREV: I Os & Fusaposten lørdag 21. januar gir Terje Søviknes en mix av selvfølgeligheter og mer tvilsomme utsagn:
. Petroleumsvirksomheten og oljefondet har betydd mye, og vil fortsatt bety mye, for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Ja, selvfølgelig!
Artikkelen held fram under annonsen.
. Verden står overfor to store utfordringer: Økt etterspørsel etter energi som følge av økende befolkning, og å begrense klimaendringene. Ja, selvfølgelig!
. Å kutte lønnsom produksjon i Norge er ikke svaret. Nei, selvfølgelig ikke umiddelbart!
Enten Norge eller Opec kutter i produksjonen nå, endres ikke forbruket og utslippene, det gir bare litt prisstigning. I første omgang er det derfor langt viktigere å redusere forbruket av fossil energi, enn å redusere produksjonen.
Men Norge har underskrevet Paris-avtalen, med mål om å holde den globale oppvarming på godt under to grader. Da må fossil energi fases ut fra alle sektorer i raskt tempo, bare nullutslipp er godt nok.
Søviknes viser selv til EU's kvotepliktige sektor, med utslippskutt på 43 prosent innen 2030. Da kan ikke Norge gi blaffen i både dette og Paris-avtalens globale utslippsmål, ved bare å trikse med kvoteberegninger.
Ifølge Søviknes har Norge gått foran for å utvikle fangst og lagring av CO2. Mener han det er mer realistisk å redusere klimautslippene ved slike løsninger, enn ved utvikling av fornybar energi?
Søviknes tror det vil ta lang tid, kanskje mange tiår, før fornybar kraft kan erstatte olje og gass.
Ja, det vil ta noe tid, men utviklingen er i full gang. Det må vår oljeminister, som også er energiminister, forholde seg til. Om vi bare lener oss tilbake i tillit til at kvotesystemer og "bedre med gass enn kull" skal skjerme oss fra omstillingens utfordringer, vil vi ganske snart bli blant verdens energisinker.
Artikkelen held fram under annonsen.
Vi mennesker utnytter mindre enn 1/10 promille av den enorme energimengde som hele tiden strømmer inn til, og ut fra, jorden. Skal vi da ikke, med vår kompetanse og våre ressurser, greie å utnytte langt mer av denne direkte solenergien?
Med en bred nasjonal satsing, som den vi viste ved innfasing av oljealderen, må vi kunne greie omstillingen også til nye energikilder. Vi har både penger og teknologi, men mangler politisk vilje.
La oss hente inspirasjon også fra hva menneskeheten i løpet av de siste tiår har maktet av utvikling innen romfart, mikroelektronikk, kommunikasjon og informasjonsbehandling.
Og verden er godt i gang. Kina legger ned kullkraftverk i stor skala, parallelt med kraftig satsing på fornybar energi. Også internasjonalt satser Kina stort, i bl.a. verdens største produsenter av både solceller, vindturbiner og batterier.
Prisen på energi fra solceller og vind faller dramatisk, parallelt med kraftig kapasitetsøking. For lagring og transport av energi har vi tilsvarende utvikling, ved bl.a. hydrogen og bedre og billigere batterier.
Elbiler er langt mer energieffektive enn bensin- og dieselbiler, og i Hordaland utgjør el og hybrid allerede over 40% av nybilsalget. Med de batterier som nå er under utvikling vil elbiler bli enda mye billigere enn fossilbiler å både produsere og kjøre.
I løpet av 10 - 20 år vil direkte solenergi ha utkonkurrert de forhistoriske energikilder for stadig flere formål. Likevel vil det trolig fortsatt i flere tiår bli produsert olje og gass fra våre nære områder, som allerede er kartlagt, og hvor økonomi og teknologi er rimelig forutsigbar. Å kutte produksjonen der er derfor neppe et aktuelt spørsmål, men det er større grunn til å rette kritisk blikk på utvikling av nye områder og økning av produksjonen.
Av hensyn til både miljø og økonomi er det særlig grunn til å advare mot å gi statsgaranti for oljeleting i de høyst sårbare områder Lofoten/ Vesterålen/Senja og Barentshavet. Der er det svært stor usikkerhet knyttet også til både kostnader og inntjening om 20-25 år.
Artikkelen held fram under annonsen.
Harald Smedal
Siviløkonom
