Misjonsforening med tradisjoner: Ung, eldre, eldst
De vet ikke helt, medlemmene i Søre Nesets Misjonsforening, hvor gammel foreningen deres er! Men derimot vet de litt om alderen til medlemmene.
For da foreningen kom sammen på foreningsdagen sin onsdag 14. mars hadde foreningens eldste medlem, Ingeborg Haugland, 97-årsdag. Den nest eldste i flokken, Åslaug Bjørnevik, fyller også 97 om et par uker. Dermed ble det kake og festsamvær denne dagen. Ektemennene var invitert med denne ene gangen, og en søster til jubilanten var kommet fra Tysnes for å feire, så det ble en godt blandet forsamling som delte kake med Ingeborg og Åslaug.
Lilly Haugland har og godt og vel passert de 90, så hun og de to jubilantene ble plassert ved bordet som de tre ”grand ladies” i foreningen.
Artikkelen held fram under annonsen.
Men hva slags forening er dette? Og hva arbeider den for?
Ingen rundt bordet visste med sikkerhet hvor gammel foreningen egentlig er. Den er trolig rundt 100 år! Kanskje eldre.
Lilly Haugland kunne fortelle at både hennes mor og hennes mormor hadde vært med i foreningen.
Den startet som en misjonsforening som arbeidet for Misjonsselskapet (NMS). Da foreningen startet, var det vanlig at noen bar med seg rokken til foreningsmøtene. Så det ble nok både kardet ull og spunnet tråd mens praten gikk om dagligdagse ting, og om misjonsarbeidet på Madagaskar!
Der var flere slike foreninger i Os i ”gamle” dager. Annemor Lunde husker den som var på Thuen der hun fikk følge moren sin til foreningsmøter. En gang for året var det basar. Foreningen på Thuen hadde basaren sin i huset til en av foreningsdamene. Da kom det mye folk!
Så karene i huset var i kjelleren på forhånd og satte ekstra støtter under bjelkene som bar stuegolvet, slik at det kunne holde med så mye ekstra vekt i stua!
Etter en vekkelse på bedehuset på Søre Neset ble der startet en yngre misjonsforening for Misjonssambandet (NLM). I mange år levde de godt side ved side disse to kvinneforeningene på Søre Neset.
Men tidene endret seg. Det ble mer og mer vanlig at også kvinner gikk ut i arbeidslivet. Da ble rekrutteringen til en midt-på-dagen-forening vanskelig. Og etter hvert ble flere av foreningsmedlemmene eldre og gikk bort.
Artikkelen held fram under annonsen.
Så sitter en dag den lille flokken av medlemmer i ”gamleforeningen” som arbeidet for NMS, og de i den yngre foreningen som arbeidet for NLM, og ser på hverandre og sier:
- Hei, vi er jo de samme damene som kommer sammen i begge foreningene! Kanskje vi burde slå foreningene sammen til en forening, og så deler vi inntektene mellom de to misjonene? Da blir det en ”deleforening”, og vi forener kreftene våre og fortsetter!”.
Og slik ble det.
Så i dag deler Søre Neset Misjonsforening inntektene sine mellom NMS og NLM. Foreningen møtes kl. 14.00 en gang i måneden. Ingen bærer rokk med seg. Og de har heller ikke basar lengre! Ingen bolighus trenger støtte under gulvbjelkene i stua for å romme den lille flokken!
Menyen er fast. Vafler og god, nytrekt kaffe. Noen har et håndarbeide med i tilfelle det passer å ta det fram. Fere føler likevel på at synet ikke helt holder lengre til fine masker.
Men misjonsinformasjonen hører med, nå som før, og andakt og Fadervår og misjonskollekt! De er godt kjent både i Bibelen og i Sangboken. Og de kjenner både Madagaskar og Etiopia. De vet om stammer og annerledes-levende mennesker, om ulike språk og bibeloversettelser. De spør om styreform og presidenter i afrikanske land. De rister på lyse hoder til undertrykkende systemer i enkelte land, og nikker anerkjennende til historiene om de som fikk hjelp, eller om den nye kirken og den nye skolen blant et folk som manglet slike goder tidligere.
Flokken rundt bordet representerer mye kunnskap, mye levd liv og stor samfunnsinnsats på sykehus, i klasserom, på institusjonskjøkken, i misjonærtjeneste, i utvandrermiljøet til Amerika og i frivillig arbeid.
Dagens jubilant har delt tiden sin og livet sitt – og familien sin – mellom Søre Neset og Amerika!
Artikkelen held fram under annonsen.
”Gå til mauren og bli vis!” heter det i ordtaket. Gå til misjonskvinnene og få ny utsikt til andre folkeslag og ny innsikt i rikt og variert levd liv!
