Disponerer Bjørnafjorden kommune bygningsmassen sin fornuftig?

Det er rart om ikke alarmklokkene i administrasjonen og særlig blant politikerne etter hvert slår inn.

Egentlig har jeg vurdert for og imot om jeg skulle skrive dette innlegget, men reportasjen i Os & Fusaposten 1. juli om kommunens ubrukte bygningsmasse, var en vekker. Det er rart om ikke alarmklokkene i administrasjonen og særlig blant politikerne etter slår inn. At kommunen befinner seg i en økonomisk vanskelig situasjon, har avisen tydelig redegjort for den siste tiden. Det er en kjent sak at det er dyrt å være fattig, men det synes ikke som at det har sunket inn i alle ledd. I alle fall mangler det ikke på vilje til å bygge nytt, som igjen vil medføre økte driftskostnader.

Det som har vært min vurdering rundt hvorvidt jeg skulle ta opp dette temaet, er den gamle barnehagen i Furuflaten på Søfteland. Her har kommunen planlagt at bygget skal rives og at det på eiendommen skal bygges leiligheter for beboere med funksjonsnedsettelse.

Uroen mange av oppsitterne har hatt om hva som skulle skje med barnehagen, ble avklart i et møte for et par måneder siden. Det var stort fremmøte, og det var ingen av de fremmøtte som hadde innvendinger til formålet om å bygge for denne brukergruppen. Derfor hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive dette innlegget. Men på bakgrunn av nevnte avisomtale, fremstår hele sakskomplekset uforståelig og uryddig. Er det vurdert om noe av den eksisterende bygningsmassen kommunen eier kan oppgraderes til formålet som er planlagt på Søfteland. Egnetheten til bygningene i Askvik og eventuelt Mobergslien bør vurderes i så henseende.

I orienteringsmøtet som kommunen holdt, kom det frem ønsker fra beboerne om å bevare tomten som et lekeområde for barn som bor eller vil flytte til feltet. Om det imøtekommes ved at bygget rives og tomten ryddes, vil det være i samsvar med intensjonene til den opprinnelige reguleringsplanen fra 1970 for feltet.

Et annet sentralt moment for beboerne er hvor varig en kan forvente at det prosjekterte bygget vil være for den tiltenkte brukergruppen. En har nemlig erfart at kommunens boliger kan skifte brukergruppe etter behov og tid. Uttalte garantier fra fremmøtte fra administrasjon og politikere om at brukergruppen vil være varig, har dessverre i så måte liten verdi.

Jeg vil presisere at mitt engasjement er ikke å bevare den eksisterende bygningen. Hva angår det prosjekterte bygget, regner jeg med at det i tilfelle skal finansieres over kommunens investeringsbudsjett. Jeg antar at dette øker kommunens gjeld, og bygget skal i ettertid også driftes. Både ut fra kommunens økonomiske situasjon og utfra en generell, helhetlig vurdering, må det bli rimeligere å oppgradere en av de eksisterende bygningene til det påtenkte boligformålet, også for fremtidig drift. Da vil en også kunne frigjøre tomten til barnehagen med bygget som for øvrig innvendig er vandalisert av noen med arbeidslyst til å ødelegge.

En helt annen sak er at det er ytterst tvilsomt om gjeldende reguleringsplan åpner for boligbygging på eiendommen uten en forutgående reguleringsendring. Dette spørsmålet har jeg skriftlig tatt opp med plansjefen uten at det har medført noe svar i den anledning.

Jan Haugland

Beboer i Furuflaten