Lesarbrev: – Hadde jeg vært overbevist om at et hotell var riktig for bygden ville jeg applaudert dette, men jeg tror det bare ikke, skriv John Grieg.

En vakker Bjørnafjord i en vakker bygd er dessverre ikke trekkplaster nok

Noen vil nok mene at dette blir å snakke for sin syke mor, men som hotelldirektør gjennom 40 år må man spørre om realismen i et prosjekt som dette.

Planene om hotellbygging på Skjørsand skal såvidt jeg forstår opp til behandling i Bjørnafjorden kommune.

Som hyttenabo til hotellet kan man gjøre seg mange tanker, noen vil nok mene at dette blir å snakke for sin syke mor, men som hotelldirektør gjennom 40 år må man spørre om realismen i et prosjekt som dette.

Artikkelen held fram under annonsen.

Frem til jeg gikk av med pensjon i 2013 har jeg ledet storhoteller på Vestlandet, i Bergen og ikke minst internasjonalt, og mener meg derfor meningsberettiget.

I min periode på Vestlandet og i Bergen var jeg sterkt engasjert i næringslivets organisasjoner, og kjenner landsdelens hoteller ganske godt.

Hvor skal gjestene komme fra?

Dersom det medfører riktighet, snakker Tore Andersen om et storhotell med 170 gjesterom og 60 leiligheter, sagt med andre ord et hotell for flere hundre mennesker med fullt belegg.

Hvor belegget skal komme fra sies det lite om.

Ser man på de typiske turisthotellene på Vestlandet, både i Hardanger og Sogn, er det mulig man oppnår et tilfredsstillende belegg i en kort sommersesong, fra midten av mai til midten av august.

Resten av året drives hotellene på lavgir. Mange stenger i perioder, i håp om å ikke tape mer penger enn høyst nødvendig.

For tiden er kronen gunstig for hotellbransjen, men for hvilke av hotellene? Jo, for de særdeles gode og veldrevne hotellene, for en del av byhotellene som kan ta gode rompriser grunnet høy kvalitet og høy grad av service, men i et begrenset antall måneder av året.

Dagens turister er kravstore, en vakker Bjørnafjord i en vakker bygd er dessverre ikke trekkplaster nok, verken for pengesterke amerikanere, kinesere eller nordmenn for den slags skyld.

Artikkelen held fram under annonsen.

Skrikende behov for arbeidskraft

Et tidligere innlegg om samme sak i Os og Fusaposten nevnte arbeidsplasser som positivt for kommunen.

Selvsagt er arbeidsplasser positivt, for enhver kommune.

Norske hotell har store utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, hele Europa mangler det samme. Faglærte kokker, faglærte resepsjonister, rengjøringspersonale samt alle andre yrkesgrupper er der et skrikende behov for.

De fleste av oss er innom et hotell eller en restaurant i løpet av sommeren. Mange av de servicemedarbeidere vi treffer er utlendinger fra de baltiske land, fra Polen og Øst-Europa forøvrig.

Norsk arbeidsmiljølov er streng på de aller fleste områder. Heldigvis. Noe som gjør at sesongarbeidere må rette seg etter denne, og ikke kan opptjene fridager som ønskelig for å reise hjem i lengre friperioder.

Vi nordmenn vil dessverre ikke lenger ta den type jobber. Spør hotellene på Os, spør Oseana hvor lett det er å få ekstrahjelp til store arrangement.

Jeg tror de strever skikkelig for å klare det.

Ikke overbevist

Skjørsand er en liten bygd i Fusa. Min familie og jeg har hatt tilknytning til Skjørsand i generasjoner. Stedet er vårt, og mange andres, fristed fra hverdagen. Hadde jeg vært overbevist om at et hotell var riktig for bygden, ville jeg applaudert dette.

Artikkelen held fram under annonsen.

Jeg tror det bare ikke!

I det forrige leserinnlegget ble det sagt at om hotellet går konkurs en gang eller fire, så spiller det ingen rolle. Hotellet står der og noen andre vil drive videre.

Dette er en kynisk tenkemåte, ikke minst for de arbeidstakere som mister sin jobb, for de kreditorer som taper sine penger, og for Bjørnafjorden kommune som ganske sikkert trenger skatteinntekter.

Avslutningsvis, tar man med infrastruktur på Skjørsand som tilgjengelighet, veistandard og videre, ser man fort at dette krever millioninvesteringer for kommunen.

John Grieg