En verdig avskjed må være en rettighet – ikke et økonomisk spørsmål

Jeg leste nylig en sterk og viktig tekst av Tommy Reinås om døden – et tema mange av oss vegrer oss for å snakke om. Men enda mer tabubelagt er kanskje det som skjer rundt døden: Kostnadene ved en begravelse.

I dag kan en helt ordinær begravelse fort koste rundt 100.000 kroner. For mange familier blir dette en tung økonomisk belastning i en allerede sårbar og vanskelig tid. Det er langt fra alle som har oppsparte midler eller økonomisk handlingsrom til å dekke slike utgifter. 

Likevel forventes det at de etterlatte skal klare dette på egen hånd.

Vi liker å si at Norge er et land med små forskjeller. At vi stiller opp for hverandre. At velferdsstaten er der når livet butter imot. Men når livet nærmer seg slutten, svikter dette bildet. Støtten fra staten er minimal, og for mange oppleves den nærmest som symbolsk – langt fra det som trengs for å sikre en verdig avskjed.

For hva innebærer egentlig en “vanlig” begravelse? 

Det handler ikke om luksus. Det handler om det mest grunnleggende: Kirke eller seremonirom, kiste eller urne, gravstein, transport, blomster, dødsannonse og kanskje en enkel samling for de nærmeste. 

Dette er ikke urimelige ønsker – det er en naturlig del av å ta farvel med noen vi er glad i.

En verdig begravelse bør være en selvfølge i et samfunn som vårt. Det burde ikke være slik at mennesker i dyp sorg samtidig må bekymre seg for økonomien, eller i verste fall måtte be om hjelp for å gi sine nærmeste en respektfull avskjed.

Vi må stille oss spørsmålet: Hva slags samfunn ønsker vi å være? Et samfunn der også døden er klassedelt – eller et samfunn der verdighet gjelder alle, fra begynnelse til slutt?

En verdig avskjed er ikke et privilegium. Det er en rettighet.

Tone Lemicka

Medlem 

Senterpartiet