Finnes det et fristed for jøder?
På 50-årsdagen for Yom Kippur-krigens utbrudd utførte terrorbevegelsen Hamas et overraskende, velregissert og godt planlagt angrep mot Israel.
Militærposter ble slått ut, kommunikasjonsveier var ødelagt og flere massakrer på sivile fant sted. 29 landsbyer ble invadert, kibbutzer ble stormet, småbarn ble drept, endog halshugd. Grusomheter som savner sidestykke utspant seg.
290 ungdommer ble slaktet ned under en ungdomskonsert. 1.300 mennesker ble myrdet, de fleste sivile. 130 personer ble tatt som gisler – kvinner, barn, gamle mennesker. Hvorfor? Var det noe de hadde sagt, ment, gjort, noe de trodde, en spesiell politikk? Nei. Det var noe de var. De ble lemlestet, maltraktert, pint, fordi de eksisterte. Som jøder.
Artikkelen held fram under annonsen.
Hva vil terrororganisasjonen Hamas? De vil frigjøre Israel for jøder. De vil utslette staten Israel. De som tror at Hamas vil ha en egen stat ved siden av Israel, har ikke fulgt med. Fire ganger er palestina-arabere tilbudt dette, men har avslått hver gang. Hvorfor? Fordi de ikke kan godta at det finnes en jødisk stat, selv om det finnes 22 arabiske stater.
Vi velger å tro at folk sier det de mener. Vi tror på arabiske ledere når de sier de vil utslette Israel og drepe og jage jødene. Dette viser de når de hyller terrorister og ved å oppfordre sine barn og ungdom til vold mot jøder. Mer enn noen gang tror vi på Hamas når de sier at deres mål er å utslette Israel og erstatte verdens eneste jødiske stat med arabisk stat nummer 23. Og vi tror på israelske ledere når de sier de vil ha fred. For de har vist det, gang på gang, blant annet ved å trekke seg helt ut av Gaza i 2005, så palestina-araberne der kan styre seg selv. «Land for fred», var parolen da 60.000 israelere ble tvunget ut av Gaza. Men Israel fikk ikke fred, de fikk krig og terror.
Man kan miste nattesøvnen av å tenke på at Hamas den 7. oktober i år ville myrdet mange tusen jøder til om de ikke hadde blitt stoppet!
For 80 år siden ble seks millioner jøder jaktet og slaktet av det nazistiske terrorregimet i Tyskland. Den gangen var det ingen som stod opp og kjempet for jødene. Men i dag fins det til all lykke et land som kjemper jødenes sak og er deres eneste trygge havn, staten Israel.
Som vitne til barbariet som utspilte seg denne dagen, og som venner av Israel og det jødiske folk, opplever vi det forstemmende når sentrale personer både i samfunn og kirke langt på vei forklarer og unnskylder Hamas når de i praksis opptrer som nazistenes arvtagere. Det finnes ikke noe MEN i møte med disse barbariske handlingene!
Vi vil avslutte med noen sitat fra Golda Meir, Israels legendariske statsminister under Yom Kippur-krigen i 1973.
«Muslimene kan kjempe og tape, deretter komme tilbake og kjempe igjen. Men Israel kan bare tape en gang»
«Araberne vil slutte å slåss når de elsker sine barn mer enn de hater jøder»
Artikkelen held fram under annonsen.
«Vi kan tilgi dere at dere dreper sønnene våre. Men vi vil aldri tilgi dere at dere tvinger oss til å drepe deres sønner»
Alle mennesker er like mye verdt – både arabere og jøder. Men igjen er det jødene som må forsvare sin rett til å leve.
Per Torgeir Nilsen
Leder MIFF Bjørnafjorden
Jakob Enerhaug
Styremedlem MIFF Bjørnafjorden
