Ikke ødelegg noe som fungerer bra!

– Vær snill, ikke gi mine flotte kollegaer en arbeidshverdag hvor de må løpe rundt og dekke andre sine grunnleggende behov uten at de får dekket sine egne.

I 2019 entret jeg hjemmesykepleien på Os som geriatrisk sykepleier. Jeg hadde blant annet bak meg seks år i hjemmesykepleien i Bergen kommune. Dette gjorde at jeg hadde et sammenligningsgrunnlag.

Noe av det første jeg merket meg i hjemmesykepleien her i kommunen, var hvor godt den var administrert. Sykefraværet var også påfallende lavt. Rundt seks prosent, mener jeg å huske.

Dyktige kollegaer

I Bergen kommune var jeg vant med rovdrift på de ansatte og flertallet av dagene svirret det tanker i hodet mitt som "hvorfor gidder jeg dette, dette er for mye stress".

Men bare mellom kl 8 og 10. Etter klokken 10, når kaoset var over, var det en flott arbeidshverdag. Jeg elsket å jobbe i hjemmesykepleien. Det var ikke jobben i seg selv det var nok galt med, det var bare for mye jobb, på altfor liten tid, hver morgen.

Denne tanken har knapt streifet meg i mine år i hjemmesykepleien i Os/Bjørnafjorden.

Noe annet jeg bet meg merke i, var hvor faglig dyktig kollegaene mine var. Det var en faglighet langt over det jeg var vant med.

Det faktum at man klarte å legge til rette for at pasienter som ønsker det, skal få lov å dø hjemme på en forsvarlig, og til og med vakker måte; det er ikke vanlig kost andre steder.

Det er et gode som hjemmesykepleien i Bjørnafjorden har særkompetanse på. På mine seks år i Bergen kommune opplevde jeg det aldri. På mine knapt to år i Os/Bjørnafjorden var jeg på en eller annen måte involvert i rundt 10 dødsfall som var planlagt å skje i hjemmet.

Man er god på dette i kommunen, fordi en har kunnskap og erfaring, dedikerte, modige og dyktige ansatte, en ledelse som prioriterer dette høyt, og ikke minst en samling av fastleger som er både faglig trygge i omsorg ved livets slutt og villige til å være tilgjengelig utenom arbeidstida i slike tilfeller.

Hjemmesykepleien på Os har høy faglig kvalitet. Vær snill, la oss bevare denne høye kvaliteten ved at dyktige kollegaer blir, og ikke rømmer.

Fagpersonell rømmer fra eldreomsorgen på landsbasis

Hjemmesykepleien i kommunen er noe å være stolt av. De ressursene som er der, blir forvaltet godt. Hvor god kvalitet tjenesten vil ha når en skal kutte 15 millioner, kan man jo spørre seg om.

Fagpersonell rømmer fra eldreomsorgen på landsbasis, fordi en ikke strekker til, og flere og flere finner ut at de ikke er villige til å ofre egen helse og velbefinnende lenger, uansett hvor glad de er i jobben sin.

Og ikke minst. Vern om de kommunale mellomlederne. Finnes det en Urias post i helsevesenet, er det posisjonen som mellomleder. De skvises mellom å holde budsjett, at pasientene får forsvarlig helsehjelp og at de ansatte har en levelig arbeidshverdag.

Hvordan noen enkeltmennesker klarer å bevare lik lojalitet både oppover og nedover, samtidig som de klarer å ta vare på seg selv, sin egen helse og egen familie, er for meg dypt imponerende.

Gi mellomlederne våre gode arbeidsvilkår. Sørg for at lederne i kommunen er godt rustet til å ta vare på oss ansatte.

Viser til Arbeidsmiljøloven

I Arbeidsmiljølovens paragraf 1-1 står det at arbeid skal være helsefremmende. Passer kommunen på å følge Arbeidsmiljøloven når alle de planlagte kuttene skal settes ut i live?

Husk, vi er mennesker, ikke maskiner. Og mennesker har behov, alle sammen. Vi har grunnleggende behov for søvn, for å gå på do og spise, og for mental støtte når vi opplever noe traumatisk, på lik linje med pasientene våre.

Vær snill, ikke gi mine flotte kollegaer en arbeidshverdag hvor de må løpe rundt og dekke andre sine grunnleggende behov uten at de får dekket sine egne.

Jeg betaler forresten gledelig litt eiendomsskatt hvis det må til for at sykepleiere, hjelpepleiere, lærere, assistenter, og alle andre yrkesgrupper som jobber på steder hvor det trues med kutt, skal vernes.

Solfrid Hatvik

Tidligere ansatt i hjemmesykepleien på Os

Sykepleier med videreutdannelse i aldring og eldreomsorg