Kampen mot rasisme er ikke over

21. mars i 1960 ble 69 mennesker drept i Sør-Afrika mens de deltok i en protest mot det rasistiske apartheidregimet. Seks år etter bestemte FNs generalforsamling at dagen skulle markere kampen mot rasisme.

21. mars er nå altså FNs internasjonale dag mot rasediskriminering.

I Norge i dag ser vi mange former for rasisme. Det de har til felles er at de gjør samfunnet vårt mer utrygt, og holder mennesker utenfor fellesskapet. Rasisme kommer blant annet til uttrykk i form av hetsing, trakassering og hat, både gjennom ytringer og handlinger.

Den gjør seg også gjeldene på mer skjulte vis; i jobbintervjuer man ikke blir kalt inn til, i form av skeive blikk, og i strukturer som hindrer deltakelse. Den blir utøvd av alle kjønn, folk i alle aldre, fra alle samfunnslag, og på alle samfunnsområder.

Vel så krenkende

Kontroversielle og grove rasistiske handlinger blir som regel møtt med avsky av majoriteten i det norske samfunn, men den mindre synlige rasismen mange utsettes for i hverdagen glemmes og godtas i økende grad. Det gjør den på ingen måte mindre krenkende eller farlig. Rasisme er rasisme.

Norge har fått kritikk fra FN på dette området de siste årene. Kritikken går blant annet ut på at vi har mangelfull lovgivning innen hatkriminalitet.

Vi vet det er store mørketall når det gjelder anmeldelser av hatkriminalitet til politiet, og av diskriminering til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det er flere utfordringer. Terskelen for å gå til politiet er høy, mange er redd for å ikke bli trodd, mange vet ikke hvordan de skal gå frem, og mange er kanskje usikre på om det man er blitt utsatt for er rasisme?

Et annet stort problem er at man «vet» at saken blir henlagt ved anmeldelse av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. I dag er det bare Oslo politidistrikt som har en dedikert gruppe som jobber med dette. Det betyr at bostedet ditt kan avgjøre om saken din følges opp eller ikke. Henleggelsene er mange.

Fordommer fordummer

At det nå skal komme et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet er en etterlengtet nyhet. Det blir imidlertid viktig å sørge for at dette arbeidet gis prioritet både økonomisk, og med kompetanseheving i alle politidistrikt. Et tiltak i en handlingsplan er ikke nok!

Det beste hadde selvsagt vært om vi fremfor å drive med brannslukking, kunne forebygget rasisme. Her har vi som sivilsamfunn og medmennesker en viktig jobb å gjøre. «Fordommer fordummer», sier vi i Norsk Folkehjelp. Rasisme og diskriminering må utfordres og konfronteres på alle samfunnsnivå gjennom kritikk av etablerte normer og forventinger til hvordan vi skal være. Kommunene må også på banen med egne handlingsplaner mot rasisme, og også her er det viktig at planer følges med konkrete tiltak og vilje til handling hos ledelsen.

Vi har hver og en et ansvar i kampen mot rasisme. Et godt samfunn er et mangfoldig og inkluderende samfunn for alle mennesker.

Styret

Os Folkehjelp