Ukrainske Kristina: — Til slutt ble ønsket om jobb større enn frykten for å si noe feil

Bli i Norge eller dra hjem til Ukraina? For Kristina Revus er det å lære seg norsk aller viktigst for veien videre.

Kristina kom til Norge sammen med sønnen og moren i fjor og begynte å lære norsk.

— Bare en uke etter at invasjonen begynte, bestemte jeg meg for å redde mitt eget og min sønns liv, og sammen med min mor dro jeg fra Ukraina. Vi begynte på norskkurs i august 2022.

Sakene som Daria Kyrpa skriv for Os & Fusaposten, vil bli publiserte på både norsk og ukrainsk. Her er saka på ukrainsk:

Hun forteller at det fortsatt er veldig vanskelig for moren å snakke norsk.

— Men jeg håper inderlig det blir lettere for henne med tiden.

Heller ikke Kristina synes det er lett.

— Nei, det er veldig vanskelig å krysse språkbarrieren og begynne å snakke, men til slutt blir ønsket om å bli integrert og finne seg en jobb, større enn frykten for å si noe feil.

Nå vil Kristina veldig gjerne fortsette studiene for å komme opp på et såkalt «samtalenivå». Altså kunne nok norsk til at det er mulig å jobbe trygt, forstå arbeidsmiljøet og det norske samfunnet.

— Jeg har en mastergrad i økonomi med fordypning i finans, bank og forsikring, men for å jobbe med dette feltet her, trenger man et veldig høyt norsk nivå. Derfor tenker jeg å ta en grad i rekruttering.

Slik lærte jeg norsk

«Et introduksjonsprogram er et studieprogram som forbereder deg til arbeid eller utdanning i Norge», het det i informasjonsbrosjyren jeg selv fikk i august i fjor.

Samtidig begynte jeg å lære norsk og gjorde mine første seriøse forsøk på integrering.

I følge Arbeids- og inkluderingsdepartementet har alle innvandrere som er en del av målgruppen til tilpasningsprogrammet, behov for kunnskap om norsk språk, samfunns- og arbeidsliv.

Å studere norsk er en integrert og svært viktig del av introduksjonsprogrammet.

Personer i alderen 18 til 67 år som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, kan få norskopplæring i kommunen der de bor.

De kan studere norsk innen ett år etter studiestart. Sammen med kommunen må de planlegge språkopplæringen og bestemme hvilket nivå de kan nå.

På forespørsel vil kommunen tilby en gratis norskprøve. En norsktest kan bekrefte norskkunnskapene.

Den viktigste investeringen

Kristina vedgår at hun er usikker på om bare ett år er nok til å lære et nytt språk.

Å lære seg språket er den beste investeringen for videre selvrealisering i Norge, slik hun ser det.

— Men nå, etter mindre enn ett år med norskundervisning, føler jeg at jeg er inne i en ond sirkel. Jeg kommer ikke videre, og det eneste jeg har å fokusere på, er å fortsette studiene.

Alyona Tereshchenko begynte på studiene i august, og også hun vil gjerne studere videre. Slik det er nå, har hun ikke gode nok språkkunnskaper.

— Jeg er utdannet jurist og vil gjerne jobbe med jus i Norge også. Dessverre har jeg problem med kommunikasjon og språkforståelse på både hverdags- og profesjonelt nivå.

Hun forteller at hun deltok på en gruppe med undervisning bare to ganger i uken.

— Det viste seg å være katastrofalt lite for å mestre et nytt språk, sier Alyona.

Klassekameratene Iryna Svintsitska og Larisa Vystorobskaya er enige. De mener det er veldig vanskelig med så lite tid og lite regelmessighet på klassene.

— Det er rett og slett ingen normert tid for det å lære seg et fremmedspråk. Hvor mye man må trene og hvor mye tid som kreves for å nå et visst nivå, avhenger av en rekke individuelle faktorer, mener Iryna.

Ukrainernes dilemma

Ukrainere i Norge har alle mottatt kollektiv beskyttelse, men står nå overfor flere dilemmaer:

* Hvordan fortsette å studere?

* Hvordan gå på jobb hvis man ikke har et tilstrekkelig nivå av språkkunnskaper?

* Hvordan kombinere studie og jobb samtidig? .

Mange har nå et håp om at myndighetene vil lytte til flyktningenes behov og forlenge fristen for språktilegnelse. Dette vil øke sjansen for reell integrering i det norske samfunnet.

Også KS har gitt sin støtte til dette kravet, men regjeringen har så langt ikke følgt opp.