Livreddende tiltak: - Dersom samfunnet opplever de mest alvorlige av katastrofer som vi mennesker kan oppleve, først og fremst krig – men også naturkatastrofer, er det å komme i dekning et av de mest livreddende tiltakene.

Hva er status for tilfluktsrom i Bjørnafjorden?

Jeg husker småfliringen i fylkestinget og uttalelser som «….jaja, så var det Kvinge og disse tilfluktsrommene…» da jeg flere ganger, i perioden 2015-2019, stilte spørsmål om statusen på disse fra talerstolen i fylkestinget.

Dette var spørsmålet jeg stilte:

«Tilfluktsrom: Myndighetenes viktigste oppgave er å beskytte befolkningen mot livstruende farer og hendelser. Et av de viktigste tiltakene er tilfluktsrom. Dersom samfunnet opplever de mest alvorlige av katastrofer som vi mennesker kan oppleve, først og fremst krig – men også naturkatastrofer, er det å komme i dekning et av de mest livreddende tiltakene. Alternativet er evakuering. Befolkningen har dessuten krav på beskyttelse i krig iht Genèvekonvensjonene.

Artikkelen held fram under annonsen.

Tilfluktsrommene eies enten av kommunene eller av private huseiere. Hordaland fylkeskommune eier de offentlige tilfluktsrommene som er i fylkeskommunale bygg. Det er eiernes ansvar å bygge, utstyre og vedlikeholde tilfluktsrommene, samt sørge for at de klargjøres for bruk i en beredskapssituasjon. Kravet til tilfluktsrom er at de skal være operative minimum 72 timer etter erklært unntakstilstand. Sivilforsvaret har på sin side ansvar for tilsyn, saksbehandling og bemanning (drift) av offentlige tilfluktsrom i en krisesituasjon.

I St.meld 17 (2001-2002) ble det vedtatt midlertidig stans av bygging av nye tilfluktsrom, men det ble også vedtatt at eksisterende tilfluktsrom skal vedlikeholdes. Dette er gjentatt i St.meld. 39 (2003- 2004) om Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Siste utredning som ble gjort om dette var i 2017 i forbindelse med Konseptutredning for Sivilforsvaret, og anbefalingen fra Forsvarets forskningsinstitutt er at ordningen må styrkes.

Tilstanden til de ulike tilfluktsrommene varierer i stor grad. I 2013 ble det foretatt en evaluering av tilfluktsromtjenesten, og det ble avdekket et stort etterslep på vedlikehold.

I Hordaland var det pr 2018 cirka 2.200 tilfluktsrom, hvorav 51 er offentlig. Dette dekker cirka 200.000 mennesker. De fleste er i Bergen.

Mitt spørsmål til fylkesordfører var:

• Er det gjort noen kartlegging av status på tilfluktsrommene?

• Hvordan er tilstanden på disse rommene?

• Det er et faktum at de færreste nå gjør sin verneplikt (som altså er militær). Det betyr at det er færre som er stridende i et krigsscenario og at flere må ha beskyttelse. Er det tatt høyde for dette?

Artikkelen held fram under annonsen.

• Er det planer for klargjøring?

• Klarer man å tilfredsstille kravet om at de skal være klare innen 72 timer?«

Fra fylkesordfører fikk jeg omsider et svar om at «dette skal vi komme tilbake til ved en senere anledning». Høsten 2019 fikk jeg en detaljert oversikt over status som fortalte at nesten ingen tilfredsstilte kravene til akseptabel standard.

Jeg kjenner til at fylkeskommunen i budsjettet for 2020 satte av noen millioner over en lengre periode til oppgradering av de eksisterende, men er i skrivende stund ukjent med status, og noe undrende, særlig når kravet til operativitet er 72 timer og oppgraderingen skal tas over tid.

Hva er så status for tilfluktsrommene i Bjørnafjorden kommune?

For ca to år siden stilte jeg spørsmål i et brev til Os kommune, nå Bjørnafjorden, om hvordan status på tilfluktsrommene var her i kommunen. Spørsmålet handlet om kommunale tilfluktsrom, som altså er kommunens ansvar.

Jeg venter fremdeles på svar…..

Olav Kvinge

Artikkelen held fram under annonsen.