Svært tynn grunn: Dersom Nils-Anders Nøttseter tror at sjefen for etterretningstjenesten nå har fått et verktøy som er «overdimensjonert og har tvilsom verdi for vår forsvarsevne», er han på svært tynn grunn.

Norge driver ikke masseovervåkning av norske borgere - svar til Nøttseter

Det er ingen grunn til å hevde at Stortinget gjennom den nye loven åpner for masseovervåkning av norske borgere.

Nils-Andreas Nøttseter retter i et innlegg i Os og Fusaposten sterk kritikk mot det store flertallet på Stortinget som nylig har godkjent den nye loven om Etterretningstjenesten. Nøttseter bruker store ord. Det er særlig den delen av metodebruken til Etterretningstjenesten som er gitt betegnelsen «Tilrettelagt innhenting» som han er kritisk mot og kaller det «Overvakning utan sidestykke av norske borgarar».

Les også
Overvåkning utan sidestykke av norske borgarar

Den norske Etterretningstjenesten utfører hver dag svært avanserte oppgaver som bidrar til å trygge landet og dets innbyggere. Disse oppgavene krever metoder, verktøy og kompetanse som må være på høyde med de som nasjoner, organisasjoner eller enkeltpersoner benytter for å svekke Norges forsvarsevne eller for å avdekke alvorlige trusler mot det norske samfunnet. Derfor må de lovregulerte metodene som etterretningstjenesten kan benytte moderniseres fra tid til annen. Det er det Stortinget nå har gjort, 22 år etter forrige lovregulering. Regjeringen har gått svært grundig til verks i denne saken, for eksempel er lovproposisjonen på hele 250 sider og avveiningene er grundig analysert inkludert kritiske kommentarer fra de mange høringsinstansene. Her har også pressens organisasjoner gitt sitt syn.

Artikkelen held fram under annonsen.

Såkalt «Tilrettelagt innhenting» er en metode som også våre naboland har tilgang til. Det er i loven stilt strenge formelle krav til bruk av denne metoden, blant annet skal det innhentes forhåndsgodkjenning fra domstol (Lovens kapitel 8). I tillegg vil Stortingets særskilte kontrollorgan for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget føre løpende kontroll med også denne delen av Etterretningstjenestens virksomhet.

Det er ingen grunn til å hevde at Stortinget gjennom den nye loven åpner for masseovervåkning av norske borgere. Dersom Nøttseter tror at sjefen for etterretningstjenesten nå har fått et verktøy som er «overdimensjonert og har tvilsom verdi for vår forsvarsevne», er han på svært tynn grunn. For personvernet er det etter min mening langt større grunn til å være bekymret for floraen av app-er, sosiale medier, salg av påloggingsdata og andre internettbaserte «tjenester».

Til slutt en observasjon. Nils-Andreas Nøttseter er en ivrig debattant og fremmer MDG sitt standpunkt tydelig i mange lokalpolitiske saker. I sitt innlegg undertegner han imidlertid både med «cand scient i informatikk» og «Folkevalgt for MDG». Hvorfor Nøttseter fremmer sitt politiske standpunkt sammen med sin akademiske grad, er uklart for meg. Folkevalgte har selvsagt rett til å fremme sitt syn som alle andre borgere i landet, men det bør gå klart fram om det er et politisk eller privat standpunkt som fremmes. I denne konkrete saken kan det se ut som han ønsker å gi MDG sitt politiske standpunkt større legitimitet fordi han har en cand.scient grad i informatikk. Etter mitt syn er slike koblinger uheldig.

Bernt Grimstvedt

Eikelandsosen

(Tidligere Generalinspektør for Sjøforsvaret og medlem av Forsvarssjefens ledergruppe)