
DEBATT
Høyres milliardbløff om Hordfast
Det er gode grunner til at broen over Bjørnafjorden ikke er med i NTP.
Erna Solberg, tidligere statsminister og Høyres statsministerkandidat, tok nylig til orde igjen for å gjennomføre Hordfast og ferjefri E39.
Men det er gode grunner til at broen over Bjørnafjorden ikke er med i NTP (Nasjonal transportplan), hverken som igangsatt eller prioritert prosjekt.
En rekke eksterne fagrapporter har reist alvorlig tvil om Statens vegvesen sine budsjetter og tekniske løsninger holder mål. Det er reist tvil både om de foreslåtte tekniske løsningene og hvorvidt kostnadsberegningene er realistiske.
Selv om kalkylene skulle stemme nøyaktig, vil prislappen på over 50 milliarder kroner medføre at det blir lite penger til overs til andre, viktige samferdselsprosjekter.
Nå er det på høy tid at vi skrinlegger vanvidd-drømmen om verdens lengste flytebro og i stedet drøfter alternativer.
Ja til det opprinnelige forslaget fra Hordfast AS
Brosjyren som presenterte de opprinnelige planene til Hordfast AS, inneholder et meget interessant kart: Det viser indre trasé med bro lenger inne i fjorden.
Vi kan imidlertid gå i gang med å bygge bro mellom Stord og Tysnes. Dette er helt i tråd med visjonen om fergefri E39, uansett om man foretrekker midtre eller indre trasé,.
Midtre trasé krever en gigantisk flytebro over Bjørnafjorden. Milliardbløffen er at denne broen er en trygg og god investering.
For det første vil en slik bro bli tre ganger så lang som Nordhordlandsbrua, som i dag er verdens lengste flytebro uten sideforankring.
For det andre vil et slikt prosjekt kreve ukjent og uprøvd teknologi – og økonomisk sett er det svært usikkert. Det er ikke rart at vegvesenets kostnadsoverslag er «pluss/minus 40 %». For å si det på godt norsk: Ren gjetting!

Nye Veier anbefaler indre trasé
Nye Veier, som er regjeringens eget, «smarte» veiselskap, anbefaler å bygge Hordfast via en indre trasé av E39 – gjerne i lag med en fullverdig E134 med «arm til Bergen».
Selskapet mener at midtre trasé, med den lange broen over Bjørnafjorden, blir altfor dyr.
I 2011 var indre trasé kostnadsberegnet til ni milliarder kroner. Ett år senere, i 2012, var prisen mer enn doblet - til 19 milliarder. Vi vet jo alle at kostnader øker hvert år på grunn av prisstigning, men det får da være måte på!
En skeptiker uttrykte det slik: «Alle dei 20 tunnelane som har vore med i siste kalkyle for det indre alternativet, må vera eit påfunn for å få dette alternativet like dyrt som flytebru-alternativet».
For midtre trasé derimot ble det i 2012 oppgitt kun en beskjeden økning: Fra 16 milliarder til 19,3 milliarder (dessverre har det ikke vært publisert et kostnadsestimat for indre trasé siden 2012).
Konsekvensen av disse kreative kalkylene fra vegvesenet, der prisen i praksis ble likestilt, var at myndighetene besluttet å velge midtre trasé.
Tvilsomme arbeidsmarkedseffekter
Selv med ovennevnte triksing, var tallene for indre trasé av E39 bedre enn for midtre trasé. For å vinne beslutningstakernes gehør trengte man noe mer.
Selv i dag siterer vegvesenet en gammel og kontroversiell rapport fra Victor Norman om «arbeidsmarkedseffekt»: Hvordan? «Midtre trasé vil gi en "arbeidsmarkedseffekt" som er 30 ganger høyere enn indre trasé». Hvorfor? «Fordi midtre trasé er 15 minutt kortere enn indre trasé».
En slik påstand er kort og godt virkelighetsfjern. Rapporten ble kraftig imøtegått av Telemarksforsking og andre fagmiljøer. På høflig vis har man påpekt professor Normans skjulte antakelser, kritisert hans metodikk og konkludert med at man ikke kan feste lit til hans konklusjoner.
Nordmenns bruk av hjemmekontor økte drastisk under koronapandemien. Selv etter pandemien viser statistikken at vi ikke lenger er like villige til å pendle langt til våre arbeidssteder. Victor Normans beregninger fra den gang er i beste fall gått ut på dato.
Sterk synergi med indre trasé
Nye Veier har også vurdert en utbygging av E39 Stord i sitt innspill til NTP – i sammenheng med en eventuell utbygging av en ny høyhastighetsvei som forbinder E134 til Bergen.
En forbindelse fra E134 til Bergen vil ha store synergieffekter med en indre E39-korridor. Den indre korridoren vil være fordelaktig rent kostnadsmessig, man unngår utbygging av bro over Bjørnafjorden (kostnad tidligere estimert til om lag 17,5 milliarder kroner for kun broen).
Basert på et grovt estimat legger Nye Veier til grunn at indre korridor av E39 kan realiseres mange milliarder rimeligere enn midtre trasé som i dag ligger på planleggingsbordet. Dette, samt miljøhensyn, var medvirkende årsak til at Bjørnafjorden kommune i april 2020 vedtok å si nei til den gigantiske Hordfast-broen.
Flertallet i kommunestyret ønsket heller en fergefri E39 med indre trasé. Hverken velgerne eller Stortinget bør la seg blende av løfter om uprøvd teknologi, skjulte antakelser og oppblåste «arbeidsmarkedseffekter».
Det er på høy tid å skrinlegge den store broen over Bjørnafjorden.
Helge Andersen
Bjørnafjorden Senterparti