Dagens krav til utdanning medfører en livslang katastrofe for de som ikke fullfører
Vi kan ikke akseptere at så mange som 40 av våre ungdommer i Bjørnafjorden faller ut av videregående hvert år.
Skoleåret 2021/22 sluttet 3,7% av elevene i videregående skole i løpet av skoleåret.
Legger vi tilsvarende frafall til grunn for Bjørnefjorden kommune vil det si at ca 40 elever dropper ut av videregående utdanning i vår kommune, hvert år.
Artikkelen held fram under annonsen.
Størstedelen sliter i møte med pensumkravene. Særlig i yrkesfagene er det mange som faller fra når de ikke mestrer, misliker eller forstår hvorfor de trenger disse kompetansemålene i fremtidige yrker.
Dagens krav til utdanning medfører en livslang katastrofe for de som ikke fullfører.
Blant unge mellom 24 til 29 år som ikke har fullført videregående, går tre av ti ledige. For de andre i samme aldersgruppe, er tallet én av ti.
Fellesfagene for yrkesutdanning består av norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag, historie og kroppsøving, fordelt på to semester.
Det er laget til en ordning hvor det er mulig å ta fagprøven på grunnlag av allsidig praksis, men den er 25% lengre enn den fastsatte læretiden og må godkjennes av fylkeskommunen.
Praksiskandidater trenger ikke å ha bestått fellesfagene for å få utstedt fag- eller svennebrev. En kan spørre hva mer en lærer av fellesfagene med 25% lengre allsidig praksis?
Målgruppen for denne ordningen er i prinsippet voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, og som har noe praksis fra lærefaget, men som har behov for noe veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven.
Ungdommen som kommer ut fra grunnskolen blir i hovedsak sluset inn på videregående skole.
Artikkelen held fram under annonsen.
Nedenfor viser jeg til kompetansemål til ett av fellesfagene, norsk.
Kompetansemål norsk etter Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
* lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
* reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
* gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
* lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
* bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
Artikkelen held fram under annonsen.
* kommunisere klart og forståelig muntlig og skriftlig i yrkesrelevante sjangre
* bruke relevant fagspråk til å presentere, gjøre rede for og dokumentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget utdanningsprogram
* orientere seg i faglitteratur fra eget yrkesfaglig område for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon
* kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
* vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier
* skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål
* sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
* gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk
Artikkelen held fram under annonsen.
Trenger en bilmekaniker, snekker eller andre fagfolk alt dette for å bli en god fagmann? Jeg tror ikke det. Men jeg er sikker på at det skaper hindringer for mange.
Dette er mye mer enn bare norsk, dette er en blanding av kultur, globalisme, politisk ideologi og sosiologi. Det fremhever også den ekstroverte på bekostning av den introverte.
De ca 40 ungdommene i Bjørnafjorden som hvert år faller ut av videregående skole, er i de fleste tilfellene en fantastisk ressurs. Dette vet jeg fordi jeg har en fortid i oljebransjen. Der vi fikk en del “villstyringer” ut i jobb, i en tid da en kunne vise ved hjelp av praktisk tenkning og kreativitet, hva en var god for. Ikke hva du kunne om store diktere eller retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster.
Reform 94 har vært flikket på siden innføringen, med samme mål hver gang, nå skal elevene lære mer og bedre. Er ikke den stadige flikkingen et tegn på at det ikke har vært vellykket så langt?
Vi må få et utdanningssystem som ikke stiller høyere krav enn det som trengs for å utføre yrket. I tillegg et likeverdig opplegg for lærlinger i bedrift med eventuelt fagteori én dag i uken.
Vi må komme oss ut av denne teoriboblen. Vi kan ikke akseptere at så mange som 40 av våre ungdommer i Bjørnafjorden faller ut av videregående hvert år, og får sine drømmer knust. Derfor satser Frp på yrkesfag. Vi vil ha en praktisk skole, der alle kan få vist sine evner og mulighet til å fullføre sin utdanning.
