Fergefri E39 handler om mer enn vei. Det er et spørsmål om politisk vilje

Thomas Nyløkken Thomas Nyløkken Thomas Nyløkken Bjørnafjorden Høgre

Lokallagsleiar

Her ved Bjørnafjorden møtes verdiskaping, beredskap og hverdagsliv for tusenvis av mennesker. 

I en tid der regjeringen daglig snakker om ansvarlig styring, om urolige tider og behovet for trygghet og sikkerhet, må det være rimelig å forvente at nettopp dette også får konsekvenser for nasjonale prioriteringer og hvordan landet bygges.

Vi her i vest i bør kunne forvente at staten og regjeringen legger til rette for forutsigbar og langsiktig utvikling av regionen vår.

Ferge­fri E39 er ikke et lokalt veiprosjekt. Det er en nasjonal test på om Norge faktisk bygges der verdiene skapes. Hordfast handler og om langt mer enn noen minutters spart reisetid. Det handler om forutsigbarhet, sikkerhet, samarbeid, næringsliv og muligheten til å planlegge fremover uten å være prisgitt fergetabeller, kø og vær.

Men ikke minst handler ferge­fri E39 om å binde Vestlandet sammen.

Det er bra for Bjørnafjorden, for oss som bor og jobber her, for næringslivet vårt, for eksportnæringene, for utvikling av regionen og for landet som helhet. Når hovedfartsåren langs kysten brytes av fergestrekninger i landets viktigste verdiskapingsregion, er det verken moderne eller ansvarlig fremtidsplanlegging.

I en tid med økende geopolitisk usikkerhet burde dette være åpenbart. God infrastruktur er også en investering i vår alles sikkerhet og beredskap. Ferger er sårbare flaskehalser, de har begrenset kapasitet, ligger til kai i uvær og kan raskt settes ut av spill i en krisesituasjon. En sammenhengende, fergefri kyst er avgjørende for forsyningssikkerhet, næringstransport og mobilitet i en nasjonal kontekst.

Når Jens Stoltenberg i 2013 lovet en likeverdig satsing på infrastruktur øst og vest i landet, var rammene klare. Norge skulle bygges balansert. Tretten år senere så vet vi svaret. Det var et løfte som aldri er blitt innfridd. Milliarder på milliarder er investert i jernbane og andre prosjekter på østlandet, ofte med svak eller negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 

Satsing på prosjekter som Follobanen kostet felleskapet 36,8 milliarder kroner, for å kutte kun11 minutter i reisetid inn til Oslo. Dobbeltspor mellom Larvik og Porsgrunn kostet rundt syv milliarder og ga en passasjervekst på fire personer per avgang. Og ny Moss stasjon har gått fra en kostnadsramme på seks til 30 milliarder kroner.

Samtidig som prosjektene står i kø for å bli realisert østpå, er samferdselsprosjekter her i vest, som store deler av fergefri E39, skjøvet på eller lagt i skuffen. Dette skyldes ikke manglende kunnskap eller uavklarte planer. Det skyldes politiske valg gjort av dagens regjering med støtte fra sine samarbeidspartnere.

Forskjellsbehandlingen mellom øst og vest stopper heller ikke ved prioriteringene, den fortsetter i finansieringen. I vest planlegges veier som Hordfast med betydelig bompengefinansiering, mens på Østlandet så fullfinansieres jernbaneutbygging i hovedsak over statsbudsjettet. 

Resultatet er at vi her i vest må betale «ekstra» for helt grunnleggende infrastruktur, dersom prosjektene i det hele tatt blir realisert, mens kostbare prestisjeprosjekter i øst finansieres over skatteseddelen. Det er vanskelig å forsvare.

Jonas Gahr Støre sa for noen år siden: «Lykkes Vestlandet, lykkes Norge». «Norgeshistorien er historien om et vestland som har vært vårt vindu til verden. Dette er en region som har handlet med verden lenge før vi fikk børser eller aktiv næringspolitikk. Nå er det på tide at vi gjenreiser Vestland som ledende på industri og næringsliv.»

Dette er gode og treffende ord, som mange nok kan slutte seg til. Men å bygge hele landet, handler ikke om fine formuleringer eller symbolpolitikk. Det handler om reelle investeringer i prosjekter som gir trygghet, stabilitet og forutsigbarhet for både innbyggere og næringsliv. Og dagens regjering med støtte fra sine samarbeidspartier, har systematisk nedprioritert store, sammenbindende infrastrukturprosjekter her på Vestlandet. 

Særlig skuffende er det at også deler av venstresiden på Vestlandet tilsynelatende aksepterer dette, og i praksis bidrar til å svekke vår landsdel sin gjennomslagskraft nasjonalt. 

Resultatet er at vår region, som skaper en betydelig andel av Norges verdier, nok en gang skyves bakerst i køen.

Planene for Hordfast er klare, kunnskapsgrunnlaget er solid og lokalsamfunnene rundt Bjørnafjorden har ventet lenge nok.

Nå markeres Arbeidernes dag 1. mai. Det burde være en påminnelse om å prioritere det næringene faktisk trenger. Å fortsette å utsette Hordfast, er å akseptere høyere kostnader for næringsliv og svakere nasjonal beredskap. Det er ikke ansvarlig politikk, det er kortsiktighet. Tiden er inne for faktisk å prioritere Vestlandet. 

Et nødvendig første steg er å få Hordfast inn igjen i Nasjonal transportplan, og faktisk sette spaden i jorden.

Thomas Nyløkken

Lokallagsleder

Bjørnafjorden Høyre