Fra triks til tristesse
Eikelandsosen skatepark ble 15. februar plutselig historie.
En effektiv entreprenør fraktet skateelementene til BIRs Miljøpark på Heiane, og i prosessen ble de ødelagt. De skal nå snart dumpes som «lett forurensede masser» dypt inne i et østlandsk fjell. Hva i all verden var vitsen med det?
Den ti år unge skateparken ble tydeligvis ansett som uinteressant av de voksne. Mitt eget barn derimot, lekte der senest sist uke. Fjerningen er visstnok en del av en større plan for fornying av skolegården for ungdomsskolen. Fornying kan være positivt, men det er hinsides fornuft at kommunen skroter en fungerende aktivitet for å bygge en annen. Summen av fornying på denne måten blir i beste fall null, men nå er imidlertid skating fjernet som tilrettelagt aktivitet i Eikelandsosen, så summen er vel egentlig negativ. Med en stram kommuneøkonomi er det fiffig at prioriteringen til kommunen er å betale for å få færre aktiviteter tilgjengelige for barna.
Artikkelen held fram under annonsen.
Skateparken var i bra stand, uten behov for vedlikehold, og med lang restlevetid. Det er et trist sløseri når andre, langt bedre løsninger kunne vært gjennomført:
• Bygge den nye aktiviteten et annet sted i ungdomsskolens asfaltørken, og la skateparken stå urørt.
• Flytte elementene til et annet område ved skolen, spesielt ettersom de er designet for å være flyttbare (med spor for pallegaffel!).
• Undersøke om andre skoler eller kommuner hadde interesse av å overta disse elementene.
• Spørre private, frivillige eller offentlige aktører om de hadde interesse av å overta dem.
• Lagre elementene på en av kommunens mange eiendommer i påvente av fremtidig bruk, enten lokalt eller andre steder.
I stedet har kommunen valgt å:
• Fjerne skating som er ett av få universelt tilgjengelige aktivitetstilbud i Eikelandsosen.
Artikkelen held fram under annonsen.
• Betale en entreprenør for å fjerne noe de sannsynligvis kunne fått hentet av andre.
• Ignorere at barn faktisk har brukt skateparken jevnlig.
• Skrote et bra anlegg til en nyverdi på om lag 1 million kroner.
• Skape 12 tonn boss ut av gjenbrukbare gjenstander i god stand.
Mens foreldre og skole prøver å lære barna å ta vare på tingene sine, reparere det som er ødelagt og sette pris på det de har, durer kommunen fram som den verste representant for bruk-og-kast samfunnet. Her er det ikke bare småting som kastes. Nei, her skrotes store, solide idrettselementer som er velfungerende og verdsatt av barna. Må jo gjøre det ordentlig når en først er i gang!
Kjære kommuneansatte og forvaltere av våre felles eiendommer: Dette er et helt elendig eksempel på planlegging og gjennomføring av skolegårder, så vær så snill å lær av dette. Lær og forstå verdien av gjenbruk, av å ivareta det vi sammen eier, og av samarbeid med de rundt dere.
Eller skal de splitter nye elementene i skolegården også bare stå i ti år før de er boss?
