DEBATT
Holder Fjord1 det anbudet lover oss på Hatvik–Venjaneset?
Som fusing som er avhengig av ferja hver eneste dag, sitter jeg igjen med et ubesvart spørsmål: Får vi egentlig den ferjetjenesten vi har krav på?
Og hvorfor er det vi som privatpersoner og bedrifter som nå må ta regningen for at den ikke er det?
Da sambandet Hatvik-Venjaneset ble lyst ut på anbud, var kravet fra Skyss klart: Ferja skulle ha kapasitet til 105 personbilenheter (PBE). Det er fortsatt tallet Fjord1 selv opererer med på egne nettsider for MF «Årdal». Men historien om hvordan man kom fram til de 105, er verdt å minne om.
Annonse
Da Fjord1 satte den nåværende ferja i drift i januar 2020, var kapasiteten et tema fra første dag. Den forrige ferja på sambandet, MF Fosen, hadde en kapasitet på 98 biler. For at MF Årdal skulle kunne vise til 105 PBE, ble bildekket merket om fra tre til fire kjørefelt (Os og Fusaposten, 10.01.2020).
Det fikk daværende varaordfører i Bjørnafjorden, Mikal Leigland, til å reagere kraftig. Han målte selv feltene på bildekket og fant at det smaleste var 1,97 meter bredt, mot en normal minstestandard på 2,50 meter for et parkeringsfelt.
Leigland advarte om at dersom alle feltene ble fylt opp, ville det bli svært vanskelig for mange å komme seg ut av bilene, og at dette kunne få alvorlige konsekvenser dersom det oppstod en nødsituasjon (Os og Fusaposten, 04.01.2020).
Fjord1s regiondirektør Geir Vangen svarte den gangen at ferja tilfredsstilte Skyss sitt anbudskrav. Han presiserte at feltene på dekket bare var ment som hjelp for mannskapet til å ha noe å stue bilene etter, og at de ikke måtte pakke bilene tett dersom det ikke var nødvendig. Etter hans syn oppstod ikke noe reelt kapasitetsproblem før den dagen biler faktisk måtte bli stående igjen på kaien.
Annonse
Det er nettopp det som har skjedd. I dag er det akkurat denne situasjonen som gjentar seg, hvor biler blir stående igjen på kaien fordi ferja ikke har plass. Etter Fjord1s egen definisjon fra 2020 er vi altså forbi det punktet der de selv mente et kapasitetsproblem oppstår.
Dette bekreftes nå også av fylkeskommunen selv. I saksframlegget «Ferje Hatvik-Venjaneset og Halhjem-Våge: Vurdering av behov for tiltak for auka kapasitet» (saksnr. 2026/27150-2), som skal behandles i Hovudutval for samferdsel og mobilitet 15. september og Fylkesutvalet 23. september, slår fylkesdirektøren fast at sambandet mellom Hatvik og Venjaneset er det største på fylkesvegnettet målt i årleg PBE, med en trafikkvekst som «overstig tidlegare prognosar».
Men saksframlegget stiller aldri det egentlige spørsmålet. Hele problembeskrivelsen bygger på at 105 PBE er en gitt, reell kapasitet, ikke ett ord om at det allerede i 2020 var dokumentert tvil om hvorvidt ferja i det hele tatt kunne levere denne kapasiteten trygt. Fylkeskommunen forklarer altså hele krisen med etterspørselsvekst, uten å undersøke om den leverte kapasiteten noen gang stemte.
Tallene i saksframlegget viser samtidig hvor stor regningen er, og hvem som ender opp med å betale den. For å delfinansiere tiltaket foreslås det en økning på fire takstsoner, noe som for en vanlig privatbil med forskuddsavtale betyr at prisen går fra 37,50 til 49,00 kroner. Dette er en økning på over 30 prosent.
Selv om det meste av regningen til slutt havner hos fylkeskommunen, er det vi som reisende som først blir bedt om å betale mer for en kapasitet ingen har dokumentert at noen gang var reell.
Jeg sitter igjen med noen spørsmål jeg håper Vestland fylkeskommune, Skyss og Fjord1 kan bidra til å svare på.
Annonse
Var 105 PBE noen gang en reell, leverbar kapasitet?
Hvorfor drøfter ikke fylkeskommunens eget saksframlegg om tiltak på sambandet hvorvidt den kontraktsfestede kapasiteten faktisk har vært levert siden 2020, i stedet for å bygge utelukkende på trafikkvekst som forklaring på de gjenstående bilene?
Og hvordan vil dere sikre at det reelle kapasitetskravet i neste anbudsrunde faktisk blir fulgt opp, slik at vi ikke havner i den samme situasjonen på nytt?
Jeg håper Vestland fylkeskommune, Skyss og Fjord1 kan gi oss et klart og ærlig svar: Er dette i tråd med det som ble lovet i anbudet, eller er det på tide å innrømme at leveransen har sviktet, og at det ikke bør være næringslivet og innbyggerne i Bjørnafjorden som skal ta regningen for det?
Benedikte Espeland
Fusa
