Hva med konsekvensene?

Det er foreslått kutt på nærmere 17 hele årsverk i hjemmesykepleien på Os-siden av kommunen. Dette er dramatisk.

Våre kolleger og venner i ordinær hjemmesykepleie, Luranetunet, Fusa bu- og behandlingssenter, diagnosespesifikke stillinger og tillitsvalgte på begge sider av fjorden har allerede uttalt seg i etterkant av PWC-rapporten som er lagt frem for Helse og velferd. Det er foreslått kutt på nærmere 17 hele årsverk i hjemmesykepleien på Os-siden av kommunen. Dette er dramatisk.

Nå vil vi i Demensarbeidslaget i Hjemmesykepleien her på Os, også heve stemmen. Vi er en liten gruppe på åtte hele stillinger og noen helgestillinger. Til enhver tid holder vi minst én hel sykehjemsavdeling med personer med demenssykdom hjemme, trygt i eget hjem, der de fleste ønsker å være - om det er trygt nok da.

Og vi ser daglig at arbeidsoppgavene våre øker, i takt med hjelpebehovet til den enkelte. Vi tenker allerede effektivitet i alt vi gjør, men demensomsorg krever det motsatte av det som blir lagt frem i PWC-rapporten. I eldreomsorgen jobber vi ikke med tall, vi jobber med mennesker.

Det er foreslått store kutt i eldreomsorgen, på alle plan. Dette vil gi alvorlige konsekvenser.

Det vil gi konsekvenser for de som allerede løper, for de som allerede gir og for de som allerede strekker seg langt for sine brukere i hjemmesykepleien. Det vil gi konsekvenser for dagsentrene våre som er en eminent ressurs som avlastning for pårørende, som aktivitetstilbud for eldre og som en ressurs for oss i hjemmesykepleien.

Det vil gi konsekvenser for Luranetunet og Fusa bu- og behandlingssenter da det vil bli enda mer press på plassene og press på de ansatte som allerede løper.

Det vil gi store konsekvenser for kvaliteten i eldreomsorgen i sin helhet, hvor det forventes at en skal løpe så fort, at det ikke vil være rom for å jobbe personsentrert. Det vil ikke være rom for å gi tid. Og det vil ikke sikre god og riktig ernæring. Det vil heller ikke være rom for å sørge for at personene vi går til er trygge i eget hjem. Det vil ikke gi rom til å levere en faglig god tjeneste.

Det vil ikke være rom for det som faktisk har betydning for om vi lykkes med å gi brukeren et helhetlig tilbud og trygghet. Det vil ikke være rom for at vi skal klare kommunens mål om at alle skal bo hjemme lengst mulig.

Og, det er ikke bare kommunens mål at alle skal bo lengst mulig hjemme. Nasjonale føringer er klare. Helsetjenester skal gis på lavest effektive omsorgsnivå, og dette er som regel i eget hjem. Å bygge ned hjemmesykepleien er i strid med alle føringer for at vi skal klare morgendagens omsorg.

En så stor reduksjon i årsverk vil legge et langt større press på langtidsplassene i kommunen, men de skal jo også kutte ned på bemanningen med 34 årsverk. Noen må forstå at dette er en logisk brist.

Velferdsteknologi snakkes varmt og raust om i PWC rapporten. For oss som jobber med mennesker med demenssykdom, er det soleklart at velferdsteknologi ikke kan erstatte den jobben vi gjør hver eneste dag. For mange av våre vil bruk av velferdsteknologi skape uro og utrygghet. Bruk av trygghetsalarm vil for mange være en falsk trygghet. Mange av våre pasienter er ikke i stand til å bruke en trygghetsalarm. Det er virkeligheten.

Velferdsteknologi kan ikke erstatte vår og våre kollegers arbeidsoppgaver i løpet av en dag. Den kan hos noen være et supplement til vårt arbeid, men den kan ikke erstatte oss.

Vi i Demensarbeidslaget stiller oss kritiske til en rapport som ikke sier noe om konsekvensene for slike dramatiske kutt som det forventes at skal tas.

Takk til flere av politikerne våre som også rettet fokus på det i kommunestyremøtet når PWC-rapporten for helse ble presentert.

Vi er i startgropen av eldrebølgen. Tallet personer som trenger hjelp av hjemmesykepleien vil øke fremover.

I 2020 bodde 425 mennesker med demenssykdom i Bjørnafjorden kommune. Dette tallet skal dobles på få år. Flere og flere yngre blir rammet av demenssykdom. Demensomsorg krever ikke bare spisskompetanse, det krever også tid, menneskelig kontakt og et fokus som spisses mot hele mennesket i sin helhet.

Bjørnafjorden kommune har signert for at de skal være et demensvennlig samfunn. Med kuttene som er tenkt i PWC-rapporten vil ikke dette være mulig eller gjennomførbart.

Vi som jobber i hjemmesykepleien er utrolig glade i jobben vår. Vi er glade i kolleger og det sosiale vi har sammen. Vi er glade i arbeidet vårt sammen med hver og en av de som vi går til. Vi er knallgode på å jobbe sammen og i team, og vi er knallgode på å være gode sammen! Det er en styrke som hjelper oss når det periodevis er svært travelt i hjemmesykepleien. Det gjør at vi bærer tøffe perioder sammen, at vi gleder oss over fremskritt sammen og at vi er sterke sammen. Men også vi trenger å puste innimellom.

Vi trenger å være sterke sammen for å være styrket for eldrebølgen som kommer. Til det trenger vi nok hender, nok tid, nok varme hjerter og nok samarbeidspartnere. Vi trenger hele spekteret av helsepersonell for å drifte en god eldre- og demensomsorg, med stødig samarbeid mellom hjemmesykepleie-, Demensarbeidslag-, dagtilbud - diagnosespesifikke sykepleiere og sykehjem. Det er kun slik vi kan drifte og stå inne for, en god, varm og verdig eldreomsorg i kommunen vår.

Så derfor spør vi dere, administrasjon og politikere - har dere tenkt gjennom konsekvensene av dette? Har dere tenkt over hvordan dette vil påvirke alle ledd i helsevesenet, de pårørende, og ikke minst bruker selv? Hvordan ønsker du å ha det når du blir eldre?

På vegne av Demensarbeidslaget i Os

Ingvild Jansen

Marion Bergesen

Annette Kleppe

Jannicke Gjerde

Aud Kari Nordtveit

Wibeke Hunnes

Kari Vaka

Frida Lyssand Steend