DEBATT
Hotellplanene på Osøyro – et landemerke eller et fremmedelement?
Politikerne har stemt ja til hotell. Betyr det at det er for seint å gjøre endringer?
Ble litt glad og samtidig forundret da jeg leste i avisen at i detaljreguleringen for Steinneset 63/70 og 113, så peker kommunaldirektøren på at byggene fremdeles er for dominerende.
Sitat: – I det vidare planarbeidet må det greiast ut ei løysing som reduserer den visuelle dominansen av utbygginga og gir ei betre tilpassing til landskapet og tilgrensande busetnad, heiter det i forslaget til vedtak. Sitat slutt.
Jeg kan virkelig ikke tenke annet enn at både kommunaldirektøren og politikere i Bjørnafjorden kommune mener at det samme prinsippet også må gjelde på andre siden av Osøyro-bassenget.
Den visuelle dominansen på grunn av høyden på hotellet må reduseres og tilpasses landskapet og den tilgrensende bosetningen på en bedre måte.
Ikke bare en sak for de nærmeste naboene
Når hotellet omtales som et landemerke, må vi også erkjenne at det vil prege langt mer enn de nærmeste naboene.
Folk både nord og sør for Osøyro, og på Fusa-siden, vil se sentrum i et nytt perspektiv.
Spørsmålet er om dette blir et landemerke som tilfører Osøyro kvaliteter, eller et fremmedelement som tar for stor plass på bekostning av stedets egenart.
Det finnes bedre løsninger
Etter brannen på Bryggen i Bergen i 1955 var det sterke krefter som ønsket et moderne, høyt, kasselignende nybygg på branntomten.
Store protester førte frem og det ble det valgt en løsning der de historiske bryggefasadene ble gjenskapt, mens det nye SAS-hotellet, tegnet av arkitekt Øivind Maurseth, ble tilpasset og trukket tilbake bak dem.
Hotellet sto ferdig i 1982.
Bryggen ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 1979, og hotellprosjektet fikk Europa Nostra-prisen i 1983 for den vellykkede kombinasjonen av historisk rekonstruksjon og moderne hotellarkitektur.
Lærdommen
Lærdommen for Osøyro er at utvikling og respekt for omgivelsene kan gå hånd i hånd.
Kommer hotellet må vi kunne kreve en løsning som passer inn, fremfor å dominere stedet.
Motstand mot dette konkrete byggeprosjektet er ikke motstand mot utvikling. Det er et ønske om en bedre løsning.
Utbyggernes ambisjoner må ikke alene få bestemme hvordan Osøyro skal se ut, verken i dag eller for kommende generasjoner.
Vi trenger utvikling, arbeidsplasser og aktivitet, men også løsninger som respekterer omgivelsene og gjør sentrum til et godt sted å bo og leve.
Jorunn Moberg Ohnstad