DEBATT
Å gjenta utsagn og påstander, gjør dem ikke sanne
Det nye styret overtok økonomiproblemene i mars. De skapte dem ikke i løpet av de neste tolv dagene.
Denne uken ble det avsagt en kjennelse i Gulating lagmannsrett; Styret valgt 18.mars er legitimt, og Idrettslaget er konkurs.
Likevel kommer Else Marie Nordland med en hel del utsagn og påstander som forsøker å så tvil om beslutningene. De fleste av dem har blitt tilbakevist, mange av dem opptil flere ganger av tingrett, lagmannsrett og/eller bostyrer. Å gjenta dem på tross av dette gjør de ikke sanne igjen.
Derfor må jeg beklage til alle som er lei av å lese om denne saken, som har ridd Lysekloster som en mare det siste halve året. Men dette kan etter min mening ikke stå ubesvart. Jeg forsøker derfor, nok en gang å bidra med noe som etter min mening er korreksjoner, og avslutter med noen tanker om tiden fremover.
• Om 2. divisjon: Problemet var ikke at laget spilte i 2. divisjon, men at klubben over flere år brukte penger på en måte den ikke hadde råd til.
• Om «nyinnflyttede»: Jeg har «bare» bodd her i åtte år og vært trener i sju – hvor lenge må man bo i bygden før det er greit å engasjere seg i idrettslaget?
• Om vervekampanjen: Å få folk til å melde seg inn og engasjere seg er da vanligvis noe et idrettslag ønsker seg.
• Om stemmene på årsmøtet: Du fremstiller det som om 15 ugyldige stemmer avgjorde valget, men den gamle styrelederen, Bjørn Samdal, foreslo selv å gi de aktuelle medlemmene stemmerett. Lagmannsretten har slått fast at det nye styret var lovlig valgt.
• Om de 15 omstridte stemmene: Flere personer på en håndskreven liste, funnet sammen med andre årsmøtepapirer og antakelig utarbeidet rundt tidspunktet for årsmøtet, var ikke til stede – dersom de likevel er tatt med blant de 15 som overfor retten er hevdet å kunne ha avgjort valget, er det alvorlig, for hvordan kan noen ha påvirket et valg de ikke deltok i?
• Om manglende planer: At det nye styret ikke løste økonomikrisen på tolv dager, betyr ikke at de manglet planer – de måtte først få tilgang til kontoene og regnskapet, og økonomien viste seg å være langt verre enn det var gitt inntrykk av.
• Om hvem som slo klubben konkurs: Styret meldte oppbud, retten åpnet konkurs, og både tingretten og lagmannsretten har vurdert budet fra Tertnes Holding som for svakt til å avverge den – et idrettslag blir ikke slått konkurs bare fordi et styre ønsker det, retten må vurdere at vilkårene for konkurs er oppfylt.
• Om «konkurs uten forvarsel»: Klubben hadde registrert utleggspant helt tilbake til november 2021, flere utlegg for skattekrav fra juni 2025, ubetalte strømregninger, gjentatte revisoradvarsler og pålegg om økonomisk handlingsplan fra NFF – hvor mange varsellamper måtte lyse før økonomikrisen kunne regnes som varslet?
• Om de 39 underskriftene: Listen hadde etter alle solemerker ikke nok stemmeberettigede til å oppfylle kravet om ekstraordinært årsmøte – da hjelper det ikke å vise til 39 underskrifter.
• Om konkursprat dagen etter årsmøtet: Påstanden om hva det nye styret diskuterte dagen etter årsmøtet har ikke jeg sett eller hørt noe bevis for. Men, Bjørn Samdal og det avsatte styret selv varslet konkursfare allerede sent i 2025, så temaet var på ingen måte nytt.
• Om å slippe unna gjeld: At styret ønsket konkurs for lettvint å bli kvitt gjelden, er et rett og slett et udokumentert rykte som ikke kan brukes som forklaring uten bevis. Hva kan være motivet for at de skal risikere eierskap til et flott anlegg og utstyret vårt for å slippe unna gjelden?
• Om hovedsponsoren som redningen: At Tertnes Holding ønsket å bidra, betyr ikke at klubben var reddet – budet er vurdert som for svakt i to rettsinstanser. Hvordan kan det da redde idrettslaget?
• Om «sytarane»: Er det slik vi skal møte meningsmotstandere i et idrettslag – ved å kalle dem sytere når de stiller spørsmål om økonomien og barnas tilbud?
• Om å skyve fra seg kompetanse: Du kritiserer det nye styret for å ha skjøvet fra seg kompetanse, men dere valgte selv å gå før styrevalget og ga dermed fra dere muligheten til å påvirke styresammensetningen – det valget er deres eget ansvar alene.
• Om «Z-generasjonen»: Jeg er for øvrig millennial, ikke Gen Z, men regningene blir vel ikke betalt av at vi plasserer hverandre i generasjoner.
• Om å splitte bygden: Når du omtaler andre som «sytarar» og «nyinnflyttede», bidrar du selv til skillet du beklager.
• Om å gi avkall på A-laget: Hvilken konkret løsning mener du styret skulle ha valgt, når budet fra Tertnes Holding er vurdert som for svakt av både tingretten og lagmannsretten?
• Om forbilder for barna: Et A-lag kan være fint å se opp til, men barna trenger også at deres egen aktivitet blir prioritert og at klubben betaler regningene sine.
• Om ansvaret for sammenbruddet: Det nye styret overtok økonomiproblemene i mars – de skapte dem ikke i løpet av de neste tolv dagene. Les bostyrers beretning, den er relativt klar på dette.
Til sist; tittelen på Else sitt innlegg er “Snipp, Snapp, Snute – er eventyret ute?”
Selv har jeg ingen tro på dette – at eventyret er ute. Et kapittel er ferdig lest kanskje, med noen verdifulle erfaringer med på kjøpet; for idrettslaget, NIF, NFF, Brønnøysundregistrene og domstolene. Man skal ikke se bort ifra at lover og retningslinjer må endres, for å demme opp for at en lignende situasjon skal oppstå igjen i et annet idrettslag.
Men for Lysekloster sin del har jeg stor tro på at vi nå skal skrive et nytt kapittel i bygden sin historiebok. Med et idrettslag som har fokus på barn og breddeidrett, med et genuint ønske om å gi et tilbud for alle. De som elsker fotball. De som elsker håndball. De som elsker e-sport, bordtennis, orientering eller slåball. For de eldre som vil holde seg i form, og for de de panikkslagne pappaene i 40-årene som desperat forsøker å holde det kroppslige forfallet på en armlengdes avstand.
Engasjementet er definitivt til stede, nå må det få slippes løs.
Torgeir Hasås
Os & Fusaoposten opplyser: Avisa fekk ved ein feil tilsendt eit utkast av dette lesarbrevet. Dette er no oppdatert til den endelege versjonen.