Flytting av sårbare eldre

Hva kjennetegner denne pasientgruppen? 

Dette er eldre pasienter uten fast sykehjemsplass, som da bor hjemme og har behov for mer hjelp enn det hjemmesykepleien kan gi. 

Mange har demens og generelt dårlig psykisk og fysisk helse, som eksempelvis somatiske lidelser, kroppslige plager/skader, kognitiv svikt, depresjon, angst og ensomhet.

Hvordan vil disse pasientene takle en overgang fra tilbudet ved FBBS til Luranetunet?

Dette er det mest sentrale spørsmålet i denne prosessen. Det er derfor viktig å vurdere om kommunens representanter har tatt dette med i sine vurderinger når beslutningen om flytting ble gjort.

En metafor kan være et regnskap der det alltid skal være to sider (inntekter og utgifter). På inntektssiden er økonomiske besparelser for kommunen (som også kan stilles spørsmål med), men hvem betaler utgiftene? 

Er det de sårbare pasientene og deres pårørende?

Med betydelige psykiske og fysiske plager vil denne pasientgruppen med stor sannsynlighet få problemer med å tilpasse seg overgangen fra tidvise opphold ved FBBS til Luranetunet, og da først og fremst pga ukjente folk og omgivelser. 

Det gjelder spesielt pasienter med demens. 

Nasjonalt Senter for Aldring og Helse bekrefter dokumentert kunnskap både nasjonalt og internasjonalt på dette. I ytterste konsekvens vil slike pasienter velge å ikke benytte seg av tilbudet ved Luranetunet med det resultatet at de ikke har noe tilbud.

Hvilke konsekvenser får en eventuell flytting for pårørende?

For pårørende er tidvis opphold ved korttids- og rehabiliteringsavdelingen ved FBBS også å betrakte som avlastning i en krevende livssituasjon. Erfaringsvis har et slikt tilbud i nærmiljøet medført en vinn/vinn situasjon for så vel pårørende som pasient.

Når man da også tar de geografiske avstandene i gamle Fusa med i betraktningen, vil det være upraktisk og tidkrevende å opprettholde kontakten med pasienten ved Luranetunet. 

For pasienten vil det medføre dårligere kontakt med familien og ensomhet. 

Har kommunen tatt dette med i sitt «regnskap»?

Konklusjon

Dokumentert kunnskap (se Nasjonalt Senter for Aldring og Helse) har bekreftet at en flytting av eldre sårbare pasienter med behandlingsbehov, slik det er planlagt for, vil medføre stor belastning både for pasient og pårørende. 

Ytterste konsekvens vil kunne være at denne pasientgruppen til sist står uten behandlingstilbud. 

Er kommunen rede for det?

En analytisk vinkling kan være å spørre seg: Hva taler for og hva taler mot flytting av denne pasientgruppen? 

Eli Torild Hellandsjø Bu

Dr.psychol/psykologspesialist