Hvordan er det mulig - og hvorfor spør ingen?

Hvordan er det mulig at en person som ble kastet ut av styret i Lysekloster IL ved et mistillitsvedtak, kan signere en spillerovergang på vegne av idrettslaget?

Og hvordan er det mulig at den daglige lederen fortsatt ser ut til å ha en sentral rolle rundt A-laget, samtidig som idrettslaget er slått konkurs og konkursen behandles av domstolene?  Den samme daglige lederen som er kreditor i konkursboet, og som ble anmodet av årsmøtet om å trekke seg.

Dette er spørsmål mange mennesker i bygden stiller seg for tiden. Minst like vanskelig å forstå er det hvorfor ingen i pressen ser ut til å stille dem.

For la oss minne om situasjonen. Lysekloster IL er under konkursbehandling. Konkursen er anket, men inntil videre er den et faktum. Likevel fortsetter A-laget å spille kamper, hente spillere og opptre utad omtrent som før.

Det kan godt hende det finnes gode forklaringer på alt dette. Men da bør de også tåle dagens lys.

Det merkelige er hvor enkelt det burde være å få svar.

Brønnøysundregistrene viser hvem som faktisk har rett til å representere idrettslaget. Konkursboets dokumenter er offentlige. Bostyrer kan spørres om hvilken rolle idrettslaget og A-laget har under konkursbehandlingen. Norges Fotballforbund kan forklare hvorfor lisensen fortsatt er aktiv, og på hvilket grunnlag nye spillere registreres. Sogndal kan forklare hvem de mener de har inngått avtale med.

Dette er ikke avansert gravejournalistikk. Det er noen telefoner og noen enkle innsynsbegjæringer.

Spørsmålene er heller ikke akademiske. Det handler om hvem som faktisk styrer et idrettslag som er slått konkurs, og hvilke regler som gjelder mens saken behandles videre.

Når én og samme person samtidig har vært daglig leder, er en betydelig kreditor og fortsatt ser ut til å ha en sentral rolle rundt A-laget, reiser det naturlig nok spørsmål om rolleblanding og ansvar. Ikke nødvendigvis fordi noe galt har skjedd, men fordi slike situasjoner fortjener å bli belyst.

Noen vil kanskje si at dette bare handler om et spillerlån, og at saken derfor er uproblematisk. Men spørsmålet er større enn som så. Det handler om hvem som kan opptre på vegne av idrettslaget, hvem som tar beslutningene, og hvem som har ansvaret for dem.

Likevel omtales Lysekloster stort sett i sportsdekningen som om alt er normalt. Det skrives om neste kamp, nyeste signering og siste kamps målscorer.

Men Lysekloster er mer enn A-laget.

Idrettslaget består av medlemmer, barn og unge, trenere, frivillige, håndballspillere, friidrettsutøvere og dugnadsfolk. Mens advokater og domstoler håndterer konkursen, er det disse menneskene som holder idrettslaget i gang. Den siden av Lysekloster IL drukner mellom A-lagets bortekamper på sportssidene og advokatenes prosesskriv i nyhetsdelen.

Konkursloven begrenser nå handlingsrommet til styret valgt i mars 2026 og det har nå kun en rådgivende rolle overfor bostyrer og kun det. Da bør det stilles noen enkle spørsmål:

Hvem representerer egentlig Lysekloster IL i dag?

Har domstolene bestemt at konkursen skal settes på vent mens anken behandles?

Hvilken rolle har bostyrer i det som skjer rundt A-laget?

Hvorfor registrerer NFF nye spillere for idrettslaget og hvem forholder de seg til i saker som angår Lysekloster A-lag?

Hvem mener Sogndal at de har inngått avtale med?

Og hvordan kan personer som tidligere har hatt tillitsverv i idrettslaget fortsatt opptre på vegne av den, uten at noen forklarer hvorfor?

Lokalavisene rundt Bjørnafjorden følger Lysekloster tett på sportssidene. Det er bra. Men når et lokalt idrettslag befinner seg i en så uvanlig situasjon som dette, burde den også følges tett på nyhetssidene.

Konkursbehandling fungerer best når spørsmål blir stilt. Det gjelder for bostyrer. Det gjelder for fotballforbundet. Og det gjelder for pressen.

For offentligheten har krav på svar.

Og Lysekloster fortjener svar.

Lars Oktander Sperrevik

Stig Mikalsen

Torgeir Hasås