Man blir litt oppgitt

I 2012 flyttet vi, som de aller første, inn i Sameiet Sjøfronten Os. 

Tiden med hus og hage var forbi og vi så frem til en rolig alderdom i trygge og rolige omgivelser i Os-bygden.

Alt gikk helt etter oppskriften: En flott leilighet ved sjøen, praktfull utsikt og gode naboer. Ren idyll!

Undertegnede ble valgt som sameiets første styreleder og ble da raskt trukket inn i et nært samarbeid med kommunen om formål og bruk av arealene rundt de nye blokkene. 

I mars 2013 ble vi enige med kommunen og Oseanas administrasjon om utforming av Miljøgaten, kaipromenaden og området forran Oseana, mellom Mobergsbakken 18 og moloen. 

Prosjektavdelingen i kommunen slo fast at «kommunens hensikt er å skape et miljøvennlig publikumsområde åpent for bygdens befolkning og besøkende». Blant annet ble det iverksatt tiltak for å optimalisere begrenset biltrafikk og parkering. 

I et tett og godt samarbeid med kommunen ble det også etablert kaibelysning og pullerter i forkant at Statsraad Lehmkuhls første av flere anløp i Os. 

Sameiet ble også tatt med i organiseringen og bidro økonomisk til kaifestar til glede for hele bygden.

Og hva er så hensikten med en slik oppsummering av vår nære historie?

Jo, det er for å understreke det beklagelige faktum at nå synes de gode tider å være forbi.

Fra å være bygdens vindu mot fjorden sammen med Oseana, kan en nå lese at 'Sjøfronten' blir omtalt av enkelte som «et reir for sutrekopper». Bakgrunnen er at beboerne tillater seg å kommentere de gigantiske planene om den videre utviklingen av vårt nærområde. 

Som om vi burde holde kjeft om dette?

Den tette og varme dialogen med kommunen synes å være avsluttet. I stedet for å være tett på i planleggingen, blir vi nå presentert en plan som, om den gjennomføres, vil påvirke vår hverdag i betydelig grad. 

Andre har kommentert planene i detalj og gjentakelse her har liten hensikt. 

Men likevel: «Hotell-tomten» var et begrep allerede før Sjøfronten ble etablert. Men ingen hadde i sin villeste fantasi sett for seg at et hotell på dette frimerket av en tomt, skulle danne grunn for en høyblokk i 9-10 etasjer! 

Det gikk mange år før det lykkes å finne en driver til et hotell her. Men så lykkes det å få De Bergenske på kroken. Eier Kjetil Smørås hadde imidlertid et krav om at hotellet må ha minst 200 rom for at det skal være kommersielt forsvarlig. Dette kravet tilsier at hotellet må bygges langt høyere enn noen hadde sett for seg. 

Når kommunen fikk presentert et slikt premiss, burde de umiddelbart innsett at det da må tilbys en annen tomt. En slik mastodont passer overhodet ikke inn på den regulerte tomten! 

Lavblokker for beboelse kunne være en alternativ løsning. Men også det vil avstedkomme åpenbare problemer knyttet til trafikkavvikling og parkering. 

Fjellhall står på kartet og det er vel og bra. Men her må det i tilfellet settes et klart rekkefølgekrav: Parkering i fjellhall først, bygging etterpå.

Det er ikke lett å forstå at politikere som skal ivareta innbyggernes interesser kan forlange at alle brukere av Oseana, Mobergsviken og båthavnen, skal måtte parkere forran rådhuset eller enda lengre unna?

Man blir litt oppgitt.

Per Eide-Olsen