Når styring trumfer erfaring

I heimesjukepleien har ferieavviklingen i mange år vært organisert med todelt ferie. De ansatte har vist stor fleksibilitet for at alle skal få fire uker sammenhengende sommerferie, samtidig som driften skal være forsvarlig og det skal være nok fagkompetanse gjennom hele sommeren. 

Denne ordningen har fungert godt – år etter år, og det har vært gjennomført uten behov for bruk av vikarbyrå.

Likevel er det nå bestemt fra kommunalsjef for helse og velferd å innføre tredelt ferie, slik at noen ansatte kun får tre uker sammenhengende fri. 

Man kan da også risikere at de tre ukene er før resten av familien eller omgangskretsen har begynt på ferie. Det bør nevnes at ansatte som har ferie i første og siste pulje, får anledning til å ta ut fire ukers ferie. Forutsetningen er at den fjerde uken legges til uken før ferieordningen starter for første pulje, eller til uken etter at ferieordningen er avsluttet, for siste pulje. I praksis betyr dette at deler av ferien må tas enda lengre utenfor skoleferien.

Begrunnelsen er at det i noen eininger er problemer med rekruttering, og at det skal sikre nok fagkompetanse gjennom sommeren.

Vi i heimesjukepleien har alltid byttet på å ha tidlig og sein sommerferie annethvert år. Dette har vært forutsigbart, og gjort at det er mulig å planlegge, enten det er ferie med andre, barnepass eller andre hensyn som må tas. I år fikk vi uten forvarsel beskjed på tampen av januar om at det ble endringer i sommerferien fra og med kommende sommer. 

Selv om dette er innenfor den lovpålagte fristen om å informere om ferie fra arbeidsgiver, reagerer vi på at dette ikke har blitt informert om tidligere, slik at det hadde vært mulig å forberede seg.

Å få et vedtak og informasjon så sent, skaper det store utfordringer for kabaler som allerede er lagd for å få ferie- og familielivet på hjemmebane til å gå opp i løpet av en sommerferie.

Tredelt ferie fungerer kanskje godt i noen eininger, men hvorfor endre på noe som har fungert bra for alle oss ansatte i heimesjukepleien, og som alle ønsker å videreføre?

I helsesektoren har vi ikke fri hver helg, ettermiddag, påske, jul eller nyttår. Sommerferien er derfor den perioden hvor ansatte faktisk har mulighet til å hente seg inn igjen. Det er også den perioden der man kan tilbringe flere dager sammenhengende med familie og omgangskrets. 

Fire uker sammenhengende ferie i skoleferien har vært et viktig gode i en allerede krevende arbeidshverdag.

Mange steder sliter med rekruttering, og det å innskrenke og låse ferien mer enn nødvendig, kan vi ikke se for oss at skal hjelpe på rekrutteringen. Tvert imot er vi redd for at det gjør at flere heller ser til Bergen, der de fortsatt har todelt ferie og fire uker sammenhengende. Frykten er at vi da kan miste gode og faglig kompetente kollegaer.

Forskning viser at kroppen bruker tid på å omstille seg. Ved å ha tre uker ferie brukes den første på å lande, den siste på å forberede seg på jobb igjen og man sitter dermed igjen med at det bare er midtferien som gir en reell avkobling og feriefølelse. 

Stami-forsker Live Bakke Finne sier at hvert øyeblikk ferie får være ferie, investerer man i egen helse og forebygger sykefravær – det kan tenkes at dette vil være nyttig for kommunen og arbeidsplassen (Lillebø & Harboe, 2025).

Når ansatte kun får ta ut tre uker ferie om sommeren, står de igjen med to uker ferie som må tas senere på året – ansatte over 60 år står igjen med tre uker. Samtidig uttalte Monica Melvold i Os og Fusaposten i desember 2025 at kontinuiteten i pasientoppfølgingen svekkes ved økt innleie fra byrå, og at dette også gir høyere kostnader (Olsen, 2025).

Da er spørsmålet enkelt: Hvem skal jobbe når alle i heimesjukepleien skal ta ut to-tre uker ferie til i løpet av året? I en todelt turnus har det blitt brukt studenter som har ferie eller nyutdannede sykepleiere til å dekke inn mye på sommeren. De færreste av disse har mulighet til å jobbe en eller to uker i strekk på enten våren eller høsten. 

Uten en realistisk plan for bemanning fremstår målet om å fortsette å unngå bruk av vikarbyrå i heimesjukepleien, som lite troverdig.

Det er stor forskjell på hvordan de enkelte einingene i kommunen arbeider, og hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres. Den enkelte einingsleier, med eventuelle avdelingsledere, er de som har best oversikt og innsikt i driften av sin egen eining, og som har kontakten med personalet som jobber på “gulvet”. Burde ikke einingsleierne kunne bestemme hvordan best å drifte sin egen avdeling, så lenge det gjøres økonomisk og faglig forsvarlig?

Dersom de kan få til en ordning som fungerer for den enkelte eining, både i forhold til kompetanse, økonomi og de ansattes ønsker, burde vel det være positivt for alle?

Likhet er ikke alltid det samme som god styring.

Det bemerkelsesverdige er at ordningen som nå fjernes, faktisk fungerer. Sommerdriften i heimesjukepleien har gått rundt år etter år. Spørsmålet bør derfor ikke være hvordan man kan gjøre alt likt i einingene, men hvorfor en velfungerende ordning skal erstattes av en dårligere, mot de ansattes ønske. 

Når en allerede presset sektor mister et av få pusterom, bør man stille spørsmål ved om likhet alltid er det samme som rettferdighet. Kanskje burde man heller lytte til erfaringene fra tjenestene der ordningen faktisk fungerer – før man vedtar endringer som kan svekke både arbeidsmiljø og bærekraft.

God styring handler om løsninger som faktisk fungerer.

Personalgruppen

Pleien i heimesjukepleien Os