DEBATT
1.699 mennesker lever med eller etter kreft i Bjørnafjorden. Er det virkelig her vi skal spare?
Da eg leste at kommunedirektøren anbefaler å avvise innbyggerforslaget om å få tilbake kreftkoordinatoren i Bjørnafjorden, kjente eg på en stor skuffelse.
975 mennesker har skrevet under på at de ønsker dette tilbudet tilbake. Likevel risikerer forslaget å bli avvist fordi saken allerede har vært behandlet i denne valgperioden.
Men mye har skjedd siden stillingen ble avviklet i 2024. Ikke minst har innbyggerne vist et stort engasjement for å få tilbudet tilbake.
Annonse
La oss se litt på tallene.
Ifølge Kreftregisteret fikk 212 mennesker i Bjørnafjorden kreft i 2025. Samtidig lever hele 1.699 innbyggere med eller etter en kreftdiagnose.
På landsbasis ble det registrert 40 364 nye krefttilfeller i fjor. Ved utgangen av 2025 levde 359 257 nordmenn med eller etter en kreftdiagnose.
Og vet dere hva? Dette er tallene for dem som selv har fått kreft.
Annonse
Pårørende kommer i tillegg.
Bak mange av disse menneskene står det ektefeller, samboere, barn, foreldre og andre som også får livet snudd på hodet.
Da eg selv fikk brystkreft, fikk eg kjenne på hvor brutalt livet kan endre seg på et øyeblikk. Midt i sykdom og behandling skal man samtidig forsøke å være mamma, partner og et menneske som får hverdagen til å fungere.
Kreft handler ikke bare om behandling på sykehuset. Det handler om alt som skjer når man kommer hjem igjen.
Det handler om usikkerhet, senskader, økonomi, rettigheter, barn som er redde, og pårørende som forsøker å holde familien samlet.
En kreftkoordinator kan være den trygge kontaktpersonen som hjelper mennesker gjennom nettopp denne perioden.
Annonse
I artikkelen blir det vist til at fastlegene har fått et større ansvar for oppfølgingen av kreftpasienter. Men fastlegene har allerede mange oppgaver. En kreftkoordinator skal ikke erstatte fastlegen, men bidra til at pasienter og pårørende får riktig hjelp og bedre sammenheng mellom tjenestene.
Kreftforeningen har også tidligere påpekt at tilbudet Treffpunkt for barn som pårørende og etterlatte måtte legges ned i Bjørnafjorden etter at kreftkoordinatorstillingen ble fjernet.
Dette viser at det ikke bare handler om én stilling. Det handler også om tilbudene og samarbeidet som forsvinner rundt den.
Så kommer vi til økonomien.
Ifølge kommunedirektøren vil en kreftkoordinator i full stilling koste minst én million kroner i året.
Jeg har forståelse for at dette er mye penger, og at kommunen står overfor vanskelige prioriteringer.
Annonse
Men jeg mener vi også må våge å stille spørsmålet: Hva koster det når mennesker ikke får den oppfølgingen de trenger?
Kan bedre koordinering bidra til å avlaste andre deler av helsetjenesten? Kan vi finne alternative løsninger eller organisere tilbudet på en annen måte?
Det er spørsmål jeg mener fortjener en grundig vurdering.
Kommunedirektøren viser til at saken allerede er behandlet i denne valgperioden. Men det er ikke det samme som at politikerne aldri kan ta opp spørsmålet igjen.
975 underskrifter burde i det minste være en god grunn til å lytte.
Jeg startet ikke denne kampen fordi jeg ønsket å skape merarbeid for kommunen. Jeg startet den fordi jeg vet hvor sårbar man kan være når kreft rammer, og hvor viktig det er å ha noen å støtte seg til.
Annonse
Jeg kjemper ikke bare for dem som har kreft i dag, men også for dem som vil få diagnosen i morgen.
For kreft rammer ikke bare andre. En dag kan det være deg, din ektefelle, ditt barn eller noen du er veldig glad i.
Til politikerne i Bjørnafjorden vil jeg derfor si:
Jeg ber dere ikke om å overse kommunens økonomiske utfordringer. Jeg ber dere om å se på menneskene bak tallene.
212 nye kreftdiagnoser på ett år. 1.699 mennesker som lever med eller etter kreft. Og et ukjent antall pårørende som også blir berørt.
Dette er mennesker i vår egen kommune.
Annonse
Jeg håper inderlig at dere vil gi saken en ny vurdering.
For noen ganger handler god politikk også om å våge å snu.
Marita Haugland
Initiativtaker til innbyggerforslaget om kreftkoordinator i Bjørnafjorden
